Mannen, som er i førtiårene, møtte nylig i Brønnøy tingrett tiltalt for grovt bedrageri, etter å ha mottatt 309.383 kroner i dagpenger uten å ha rett til det.

Erkjente ikke straffskyld

Saken bunner ut i at tiltalte tilbake mellom 2012 og 2014 skal ha levert meldekort i perioder der han hadde arbeidet, uten å føre alle timene han hadde arbeidet.

Tiltalte erkjente ikke straffskyld i retten, og hevdet at han trodde at han i rapporteringen til Nav skulle fylle inn de timene han ikke hadde arbeidet. Det er altså feil. Han viste også til at han meldte fra til Nav ved to anledninger i 2012 om at han hadde fått seg jobb, og at det ville være en rar fremgangsmåte om han forsøkte å bedra Nav. Han forklarte også at han hadde «skumlest» dokumentasjonen om dagpenger fra Nav.

Ble ikke trodd

Retten mener denne forklaringen er lite troverdig, og viser blant annet til at tiltalte over perioder oppga å ha jobbet 287 timer, mens det reelle antallet var 1445. Tingretten bruker mye plass på å gjennomgå dokumentasjonen fra Navs etterforskning, og mener at det ikke på noe tidspunkt er samsvar mellom de feilaktige innrapporterte timene, og hva som skulle vært innrapportert om tiltalte faktisk hadde misforstått, slik han hadde forklart.

Det vises også til det digitale innrapporteringsskjemaet på Navs nettsider, og mener at «...skjemaet, slik det er utformet, vanskelig skal forstås som at det er noe annet enn faktiske arbeidstimer som skal innrapporteres». Det vises også til at tiltalte måtte betale tilbake et mindre beløp han mottok urettmessig på 2000-tallet, uten at denne saken endte for domstolene. Samlet sett karakteriserer retten forklaringen hans som «oppkonstruert og lite troverdig».

At tiltalte tok kontakt med Nav om nytt arbeid to ganger i 2012 legger ikke retten vekt på, all den tid tiltalte ventet henholdsvis seks og fire uker med å melde fra om dette.

Halve straffen betinget

I straffeutmålingen legges det vekt på at bedrageriet i denne saken er grovt, på grunn av beløpets størrelse. Rettspraksis tilsier at det reageres med ubetinget fengselsstraff ved bedragerier over 1G, noe som også er tilfellet i denne saken. Forsvarer Tore Walle-Jensen foreslo at hans klient burde dømmes til samfunnsstraff, av hensyn til arbeid og familiære forhold. Dette avviser dommerfullmektig Magnus Rognhaug.

Likevel har saken hatt en betydelig liggetid hos politiet og påtalemyndigheten, ett år og fire måneder, og dette vektlegges i formildende retning. Allmennpreventive hensyn tilsier likevel, i rettens oppfatning, at straffen ikke kan gjøres fullt ut betinget.

Retten dømte derfor mannen til fengsel i seks måneder, hvorav tre måneder gjøres betinget. Selv om det er opp til Kriminalomsorgen å avgjøre soningsforhold velger retten likevel å anbefale fotlenkesoning.

– Jeg har ikke fått diskutert dommen med min klient ennå, og vi har ikke tatt stilling til spørsmålet om anke, sier forsvarer Walle-Jensen til BAnett.