Bedret Svalbard-beredskap kan gi kutt i Brønnøysund

Ett av fem forslag fra Luftambulansetjenesten gir kun dagberedskap her.
Dagens ambulansefly er plassert her
  • Kirkenes
  • Alta (to fly)
  • Tromsø
  • Bodø
  • Brønnøysund
  • Ålesund
  • Gardermoen (to fly)
  • Totalt er det syv fly på beredskap hele døgnet, i tillegg til to fly på dagtid.
Nyheter

Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS (Luftambulansetjenesten) har nå publisert strategidokumentet "Ambulanseflytjenesten i Norge fra 2019 til 2030 - fremtidig struktur og kapasitet". I løpet av sommeren 2017 skal det inngås nye avtaler som løper fra 1.  juli 2019. Det legges opp til en avtaleperiode på inntil 11 år.


Basestruktur som i dag

Den målsetningen Luftambulansetjenestens først nevner, er en styrket beredskap for Svalbardsamfunnet. Derfor utredes en flytype med lengre rekkevidde, høyere marsjfart, større nyttelast og noe romsligere kabin enn flyene i dagens kontrakt. Men hovedtyngden av flyene vil i den kommende anskaffelsen bestå av en flytype som kan operere på de korteste rullebanene helt ned til 799 meter og samtidig ha lang nok rekkevidde til å operere til Svalbard.

Om basestrukturen skriver Luftambulansetjenesten at den skal være minst på dagens nivå. Ambulanseflyaktiviteten er på et høyt nivå, med rundt 9.000 oppdrag årlig. I 2015 ble det satt ny rekord i antall flydde timer, 10.106 timer, som er 14 prosent mer enn ti år før. Størst har veksten vært i Helse Nord, somogså har høyest grad av akuttoppdrag (må utføres samme dag): 53 prosent.

"For Nord-Norge er ambulanseflyene en mer kritisk akuttmedisinsk ressurs, særlig i Finnmark...", heter det i dokumentet.


Vurderer jetfly

I dokumentet skisseres fem mulige løsninger

1. Videreføring av dagens struktur

Dette betyr fortsatt døgnberedskap i Brønnøysund. I kommentaren heter det at svakheten er en sårbar beredskap for Svalbard.

2. Jetfly i Tromsø erstatter kapasitet tilsvarende ett døgnfly kortbane

For Brønnøysund betyr dette at beredskapen tas ned til dagberedskap. Luftambulansetjenesten mener dette gir en god beredskap for Svalbard. Ulempene er at et jetflys positive egenskapet ikke kan utnyttes fullt ut i et operasjonsområde med mange kortbaner samt at det blir mindre beredskap og kapasitet til å fly på kortbaneflyplasser.

Løsningen estimeres å gi en moderat kostnadsøkning.

3. Jetfly på Gardermoen, men ikke i Tromsø

Dette betyr videreføring av dagens struktur i Nord-Norge og fortsatt døgnberedskap i Brønnøysund. Døgnflyet på Gardermoen erstattes av et jetfly i døgnberedskap. Luftambulansetjenesten skriver at et jetfly på Gardermoen også gir Svalbard bedre beredskap enn i dag.

"Jetfly fra Gardermoen vil i flytid kunne hente en pasient på Svalbard og fly til Tromsø like raskt som dagens ambulansefly fra Tromsø.", heter det.

"Ulempen med scenariet er at det ikke gir noen økt kapasitet på fastlandet i Nord-Norge."

Løsningen estimeres å gi en moderat kostnadsøkning.

4. Et ambulansefly flyttes fra Gardermoen til Bergen. Gardermoen får et jetfly

Dette gir fortsatt døgnberedskap i Brønnøysund og forutsetter etableringen av en ambulansebase i Helse Vest. I Nord-Norge skal strukturen være som i dag. Forslaget er begrunnet i de mange ambulanseflyoppdragene som gjennomføres internt på Vestlandet. Men forslaget er dyrt.

5. Jetfly i Tromsø, jetfly på Gardermoen som erstatter et kortbanefly

Gir fortsatt døgnberedskap i Brønnøysund. Endringene fra i dag er et jetfly i døgnberedskap i Tromsø og Gardermoen får et jetfly på døgnberedskap som erstatter et kortbanefly på døgnberedskap. Løsningen vil gi en meget god beredskap for Svalbard. Og:

"Siden Nord-Norge i dette scanarioet får økt kapasitet, fins det mulighet for at kortbaneflyet i Brønnøysund i større grad kan frigjøres til oppdrag på Helgeland og i Midt-Norge".

Men løsningen er den dyreste av alle.


Brønnøysund spesiell

I strategidokumentets vedlegg ser man også på aktivitet og utviklingstrekk for basene i perioden 1999-2014. For basene Brønnøysund og Gardermoen er det også tatt med oversikt over de mest flydde strekningene, siden bruken av disse flyene skiller seg noe fra resten av basene.

Om Brønnøysund heter det at flyene her flyr noe færre oppdrag enn snittet for de andre basene, men omtrent like mange timer. Sekundæroppdrag fra Helgelandssykehuset gikk tidligere oftest til Bodø, nå flys de fleste til Tromsø.

"Det blir derfor lange oppdrag og mange tomlegger til og fra Brønnøysund.", skriver Luftambulansetjenesten, som forventer en økende transport av psykiatripasienter fra Helgeland til Bodø.

"Ca. 200 slike pasienter kjøres hvert år i bil, og dette ønsker Helgelandssykehuset å overføre til fly. Flyet er lite tilgjengelig for primæroppdrag på Helgeland. Basen får tilbakemeldinger fra primærleger og jordmødre om at dette er et problem. Som for de andre basene i Nord-Norge, skal man legge merke til en betydelig aktivitet om kveldene. Disse oppdragene gjennomføres av nattbesetningen, som kommer på vakt kl. 18.00. 25 % av oppdragene har hastegrad akutt eller haster."

Strategidokumentet sendes nå ut på høring, med høringsfrist 16. mars. Se hele dokumentet her.