Det er godt mulig at Helge Thorsen egentlig er en hyggelig fyr. Jeg har aldri truffet han, så det er vanskelig for meg å vurdere. Men at han ikke egner seg som rådmann/kommunedirektør synes åpenbart. Dette er også en oppfatning som deles av Helgeland tingrett. Dette kommer tydelig fram i kjennelsen av 21.7.2021;

"Retten har etter en slik vurdering kommet til at det vil være åpenbart urimelig om Thorsens arbeidsforhold som rådmann i Brønnøy kommune fortsetter."

"En tilbakeføring av Thorsen i rollen som rådmann vil etter rettens syn innebære en overhengende fare for fortsatt uro i kommunen."

Det er viktig å merke seg at disse vurderingene gjøres av en rett som Thorsen ivret for å få satt sammen.

Men på tross av disse krystallklare vurderingene finner altså den samme retten at Brønnøy kommunes oppsigelse av rådmannen var ugyldig.

Det er nesten ikke til å tro!

Videre heter det om Thorsens politianmeldelsen av havnesjefen ;

"Anmeldelsen fremstår for retten som meningsløs og savner ethvert rasjonelt motiv."

Retten er enig med kommunen i at Thorsens opptreden virket konflikteskalerende.

"Thorsens forklaring fremstår konstruert. Når kommunen etter sine egne undersøkelser ikke finner at det er grunnlag for de påståtte korrupsjonsanklagene, har man heller ingen legitim interesse i å anmelde forholdet. En slik anmeldelse kan etter omstendighetene tvert imot være straffbar jf. straffeloven §§ 224 og 225."

"Anmeldelsen fremstår videre som uklok, …”  (fra dommen s 42)

Om flytting av ROP-tjenesten ;

"Det er etter rettens vurdering grunnlag for å kritisere Thorsens utøvelse av lederrollen både i forbindelse med flyttingen av ROP-tjenesten og ved sammenslåingen av områdene Helse og velferd og Pleie og omsorg."

Om varslinger ;

"For så vidt gjelder varslingssaken fra personalsjef Bastesen, finner retten at det er grunnlag for betydelig kritikk av Thorsen for gjennomføringen av møtet med de tillitsvalgte den16. april 2020."

Nå har tidligere rådmann Thorsen skrevet bok.

Med full lønn fra Brønnøy kommune har han sittet på heimekontoret og etablert sitt eget forlag. I tillegg har han laget sin egen distribusjonstjeneste for å spre ut bokverket.

I all hovedsak er boka et forsvar for egne handlinger gjennom 455 dager i Brønnøy. Tiden i Brønnøy blir i boka av Thorsen beskrevet som et varslings-helvete som ble påført Thorsen av “alle de andre”.

I Thorsens bok fremstilles verden som at alle, unntatt Thorsen sjøl, gjør det meste feil. I tillegg har han en oppfatning av at alle er ute etter å ta Thorsen.

“Å være rådmann er kanskje en av de vanskeligste lederjobbene en kan ha”. (Thorsens bok  s 8).

Dette utsagnet kan det faktisk være noe i, og av dette følger at det ikke er hvem som helst som bør inneha en slik stilling.

Thorsens bok er i seg sjøl et kraftig vitnesbyrd om hvorfor nettopp han aldri burde innehatt en slik jobb. Ingen kommune kan tillate seg å la femtekolonister med klare narsissistiske trekk bekle stillingen som kommunens øverste administrative leder.

Dette skjønner de fleste, men dette er et faktum som Thorsen øyensynlig ennå ikke har fått med seg.

Det er mange som får negativ omtale i Thorsens bok.

Thorsens vedvarende og mislykkede forsøk på karakterdrap av havnesjefen er velkjent. I boka får også varaordfører Tveråmo sitt pass påskrevet. Han blir blant annet kritisert for å ha tatt kontakt med flere ansatte som var mobbet til sykemelding av den samme Thorsen. Dette blir av Thorsen oppfattet som at politikere blander seg inn i noe de ikke har noe med. Jeg registrerer at dette forholdet også er nevnt i dommen som erklærer Thorsens oppsigelse som ugyldig.

Min oppfatning er at når en kommunes administrative apparat kneler, så har politikere et ekstra ansvar som arbeidsgiver både til å skaffe seg informasjon om situasjonen, og til å gi menneskelig støtte til de utsatte. Min oppfatning er at det var dette Tore Tveråmo gjorde i kraft av rollen som varaordfører. At han i ettertid skal få kritikk for dette, er vanskelig å forstå.

Hvordan havnet så Brønnøy kommune i dette uføret?  Her kommer faktisk Thorsen med noen interessante opplysninger i boka si.

Thorsen skriver ;

“Jeg hadde ikke tenkt å søke stillingen som rådmann i Brønnøy kommune, jeg ble kontaktet av Headvisor ved Frode Hepsø, som jeg kjente litt fra før. Han er en hyggelig fyr som det er lett å snakke med”.

“Etter prosessen med Frode Hepsø, der jeg ble oppfordret til å søke, tenkte jeg at med min allsidige bakgrunn kunne jeg kanskje utgjøre en forskjell”.

Men ;“Brønnøy kommune var ikke klar for, og ønsket heller ikke en tydelig og handlekraftig leder.”

“Min handlekraft ble tydeligvis en trussel både for mine ledere og politikerne.”

Ingen kunne vel på dette tidspunkt vite at “handlekraft” var synonymt med å opptre som fyrbøter i helvete. Det meste gikk som kjent fra vondt til verre i Brønnøy under Thorsens regime, en endring han gjennomførte på rekordtid.

Det interessante er imidlertid at Frode Hepsø er partner i Visindi.

Han har vært ansatt her siden 2015 og han har også flere styreverv i samme selskap.

Visindi fikk rundt 249.000 kroner av kommunen for å finne en ny rådmann. Da kom de slepende med Thorsen, som de også anbefalte. Spørsmålet er om Visindi er gjort tilstrekkelig ansvarlig for sin innsats for å  føre Brønnøy kommune inn i kanskje sin mørkeste periode i fredstid. Dersom Thorsens beskrivelse av kontakten og prosessen med Hepsø fra Visindi er riktig, er det all grunn til å gi dette rekrutteringsbyrået mye av ansvaret for at dette ble den mest mislykka og dyreste tilsettinga i Brønnøys historie.

Saken er såpass alvorlig at Hepsø bør få anledning til å svare for seg. Det er en journalistisk oppgave.

Er det så ingenting positivt å si om Helge Thorsens gjerninger i Brønnøy?

Vel han klarte som nesten ingen andre å få kommunestyret til å framstå samlet og klar i en krevende situasjon. Jeg er stolt over de lokalpolitikerne som fikk satt igang oppsigelsesprosessen.

Den famøse dommen som erklærte oppsigelsen som ugyldig burde sjølsagt vært anket. De av oss som ikke er direkte berørt får sette vår lit til at Thorsen vil anke dommen.

Om ikke annet så for underholdningens skyld.

Iver Dreiås