Det å gå i fakkeltog er å vise at man brenner for noe. Det kan være for å støtte opp om sykehus, fødestuer og skoler.
Den 1. desember ble det arrangert fakkeltog til støtte til legetjenesten på Vega.
Det har pågått diskusjoner på fjæsboka, på butikken, på venterommet, på hurtigbåten og over utallige kaffekopper rundt om på øya. Alle er enig om at en vil og må ha en god legetjeneste her ute. Spørsmålet er, hvordan skal det løses?
At det er et problem, det vet man. Men vet man alt om hva problemene bunner i? For vi har egentlig bare hørt en side av saken. Administrasjon og politikere som forteller hva de har gjort for å løse ting, og hva de mener bør gjøres fremover.
De ansatte det gjelder, leger og helsepersonell. Og andre. De som har varslet om avvik gang på gang. Har de blitt hørt?
Nei. De måtte si opp sine stillinger. Da ble de hørt.
Likevel så virker det som om kommunens styrende politikere og administrative ledelse fortsetter å ignorere dem. Og ikke minst, ignorere befolkningens bekymringer. For den er stor. Og den har egentlig blitt møtt av en øredøvende taushet, bortsett fra litt forsikringer om at nu kommer alt til å bli så mye bedre. Gjerne med referat til at det var mye verre før.
Det trøster lite å bli fortalt at øksa er nyslipt når en må legge hodet på blokka.
I fakkeltoget traff jeg på en av våre eldre vegaværinger. Vedkommende så meg i øynene og sa:
«Hadde aldri trudd jeg skulle se meg nødt til å gå i tog for å få lov til å føle meg trygg her Vega.
De der høye herrer og fruer som styrer og steller, de som sitter med makta her i kommunen… hvor er de? Er det bare vi som føler oss makteslaus som har skamvett nok til å si ifra?»
Det virker som om ordfører Andre Møller er litt forbauset over at så mange deltok i toget. Og at han vurderte å gå til tross for at han ikke skjønte vitsen og mente at debatten gikk utfor kjerneområdet, og at det ble for mange påstander. Jeg vil si at folk brukte ytringsfriheten sin. Det ble luftet mange frustrasjoner, og mange fortalte om sine opplevelser med helsetjenesten her ute. Folk som neppe hadde vært i live i dag hadde det ikke vært for rask inngripen fra lege og ambulansetjenesten.
Diskusjonene har vært høylytte, rett og slett fordi folk har vært frustrert, redde og engasjert. Muligens hadde kommunens ledene politikere og administrasjon gått i tog hadde de vært sikker på å ikke bli konfrontert med folks frustrasjon og spørsmål.
Og en har stilt mange spørsmål. Mange satt ganske så på spissen. Om det blir sett på som påstander, det får ordfører ta på egen kappe. Men nå er det sånn at ordfører ikke har kontroll på hva folk ellers her ute spør om, hva de tror og mener. Partipisk og politisk styring har bare en viss rekkevidde.
Jeg vet om de som ville ha gått i tog hadde de turt. Ikke fordi de var redd for ubehagelige spørsmål fra folk som var redde for å miste den gode legetjenesten vår. Men fordi de var redd for konsekvensene ellers. Som ansatt, som avhengig av velvilje fra næringsliv og kommune osv. Eller man har familiemedlemmer det kan gå ut over.
Det er noe som burde bekymre ordfører mer. For er det noe vi virkelig må verne om i ethvert demokratisk samfunn, også på Vega, så er det ytringsfriheten.
Lill Livsentusiast
– Jeg håper de som sitter med makta ser dette
Statsforvalteren har fått flere varsler fra legekontoret
«Jo, selvfølgelig skal vi det!»