Det største kraftsløseriet i Norge er å sende strøm fra land ut på sokkelen. Det har ingen klimaeffekt globalt, det er med på å grønnvaske eksport av olje og gass, og det er med på å tappe strøm som desperat trengs til industrien på land. Vi må stanse dette sløseriet med den dyrebare strømmen vår.

Vi må prioritere mye strammere hvordan vi bruker dyrebar norsk kraft. Vi må ha kontroll på strømeksport og -priser, og stanse sløseri på ting som kryptoutvinning og på sokkelen.

Kutt av klimagassutslipp skal vi gjøre det på en rettferdig måte. Nå er «grønt skifte» i ferd med å bli et skjellsord blant mange, fordi de opplever at det er urettferdig og regningen sendes til folk flest. Derfor er det viktig at vi strammer til på toppen. Mens folk med dårlig råd har kuttet sine klimautslipp, har norske rikinger økt sine utslipp betydelig siden 90-tallet. Asplan Viak har kommet fram til at de 10 prosent rikeste husholdningene i Norge har dobbelt så høyt klimaavtrykk som en gjennomsnittsfamilie.

Ved å skru til grepet om de rikestes luksusforbruk, vil folk flest ha større aksept for store endringer i politikken og hverdagen. Det ødelegger tilliten når de rikeste stikker av fra regningen, samtidig som de står for de høyeste utslippene.

Rødts alternative klimaplan skal levere 64,5 prosent kutt i de norske utslippene innen 2030, mot regjeringens 55 %. Dagens politikk fører oss mot 2.8 graders global oppvarming. Blir alle verdens lands planer gjennomført blir oppvarmingen 2.6 %. Det betyr ekstremt farlige klimaendringer for natur og mennesker, med ekstremvær og hetebølger i alle land.

De viktigste grepene i Rødts klimaplan er:

* Nei til elektrifisering av norsk sokkel, der gassturbiner på oljeplattformer byttes ut med strøm fra land

Rødt er imot dette hovedgrepet for hvordan petroleumsbransjen skal klare å halvere sine klimagassutslipp, fordi det ikke har global klimaeffekt. Plattformene står for en fjerdedel av norske utslipp.

* Ja til å produsere olje og gass med lave utslipp gjennom CO₂-fangst og lagring

Planen er å oppgradere gassturbiner og maskiner, og legge opp til CO₂-fangst og lagring.

* Nei til nye olje og gassprosjekter, både leting etter nye funn og konkrete prosjekter som Wisting

Leting etter olje og gass skal fases ut. Det vil fortsatt være mye produksjon, men utvinningen må gjøres mer effektiv. Så må vi klare å prioritere kraft til ny industri, til erstatning for det som trappes ned av olje og gass. De folkene må ha en jobb å gå til.

* Nei til vindkraft på land, fordi det ikke har støtte blant folket. Vindkraft til havs vil ikke være relevant fram mot 2030

* Ja til solkraft, oppgradering av vannkraft og enøktiltak som gjør bruken av strøm mer effektivt

* Ja til høyere CO₂-avgift på 3000 kroner per tonn fram mot 2030

* Ja til å redusere det personlige luksusforbruket til de som har størst klimaavtrykk

* Kutte store punktutslipp i industrien gjennom målrettede støtteordninger til utvikling og introduksjon av ny teknologi

* Gjøre det dyrere å forurense, men betale tilbake pengene til folk med dårlig råd med en klimarabatt, som omfordeler penger til barnefamilier og folk i distriktene

* Finansiere utslippsfrie hurtigbåter og ferger over hele landet

* Videreutvikle distriktslandbruket, og redusere kjøttimporten, men ikke redusere kjøttproduksjonen, økt kvalitet på grovfor, avlstiltak på storfe og svin, halvering av matsvinn, drenering av tidligere dyrka jord i dårlig hevd, redusere gjødselutslipp, biogass av gjødsel, bruk av biodrivstoff og elektrifisering av maskinparken, fossilfri oppvarming og karbonlagring i biokull i jord. Jordbruket er en biologisk prosess som ikke kan bli utslippsfri.

* Flytte kvoter til mindre fartøy i fiskeflåten og utfase bruk av fossil energi i havbruksnæringa

En god plan for et grønt skifte er å sørge for at vanlige folk har råd til å gjøre klimatiltak. Det skal denne planen bidra til.

Per-Anton Nesjan

Leder i Rødt Vega