Vel, det er dessverre mange grunner til det. Jeg har vært en del av Oslo Pride i 25 år, og i de siste tre årene har jeg laget Vega Pride. Jeg bor riktignok i Oslo, men jeg er stolt av å være fra Vega, Helgeland og Nord-Norge.

I hele oppveksten fikk vi høre at vi var fra et fløskjær og at vi var flinke til å svømme. Det som var ment som vennligsinnet mobbing fra våre landkrabber i nærheten, skule vise seg å bli et våpen med hvitt flagg. Pride ble sparket i gang med vår samarbeidspartner Goma, tradisjonen tro. Og på vei hjem ser jeg nyhetene om terrorangrepet i Oslo. Jeg sov knapt denne natta. London pub ligger vegg i vegg med studioet jeg drev i mange år, og er selvsagt i det skeive kvartalet i sentrum av Oslo. 2 mennesker drept, 22 mennesker fysisk skadd, og utallige andre traumatisert. Natta gikk med til å sjekke at alle mine var trygge, og morgenkvisten gikk til presse og politi. Vi ble bedt om å avlyse av sikkerhetsgrunner, men jeg sa ikke i fa… Om noen skulle komme til Vega for å terrorisere, så bør de ha god koll på ferjetider, eventuelt være god til å svømme. Slik vi er på Vega. Da lo de godt, i en trasig situasjon. I stedet kom de og var synlige på festivalen vi hadde jobbet så lenge med.

Jeg er en trassig «unge». Jeg bøyer meg ikke for press. Om noen vil ha meg til å være stille, så roper jeg høyere. Vega Pride gikk av stabelen til det vil si terningkast 6. Fantastiske artister, 30 varmegrader, og kulisser bare andre festivaler kan drømme om.

Så hvorfor trenger vi Pride? Har vi ikke kommet lenger nå, sier mange. Nei. Pride er nødvendig så lenge ingen vil drepe meg for at jeg forelsker meg i samme kjønn.

Hanne Pernille Andersen

foto
Hanne Pernille Andersen Foto: Privat