Det vil komme en dag da hovedsykehuset for Helgeland, Helgelandssykehuset Sandnessjøen, ikke vil kunne ta imot fødende og akutte pasienter. Etter Helse Nords vedtak om kirurgi i juni har man endt opp med å legge sykehusets to store kirurgiske «motorer» lengst nord i regionen. Fødeavdelingen i Rana er sikret for all tid, med all tung kirurgi plassert på denne lokasjonen. Det samme kan vi ikke si om fødeavdelingen i Sandnessjøen, som trygger den største delen av Helgelands befolkning, som også inkluderer landets største befolkning som er avhengig av båt for å nå sykehuset. Uten rekrutterende kirurgi vil vi raskt stå uten kirurger, fagmiljøene er små på lokalsykehusene, de trenger styrking og ikke nedbygging. Uten kirurger blir fødeavdelingen nedlagt. Gastrokirurgene er de mest sentrale fagpersonene i traume-systemet som et akuttsykehus trenger når en kvinne får blødninger i buken under fødsel eller store ulykker skjer. Man kan se for seg at det etter hvert blir en vikarstafett av kirurger som driver hovedsykehuset, og at en dag må ambulansen kjøre forbi – og legge ut på en enda lengre reise for å nå sitt nærmeste reelle føde- og akuttilbud. Har befolkningen på Helgeland blitt lurt av et Helse Nord-styre som har bøyd av for politisk lobbyisme i siste sekund? Har Helse Nords styre overprøvd alle de enstemmige politiske nivåer som endte med Høies vedtak, blant annet Nordland fylkesting?

Det er full forvirring. Bunadsgeriljaen skjønner ikke prioriteringene. Betyr «tyngdepunktet er flyttet» ingenting – betyr det at størstedelen av regionen skal få et dårligere tilbud? Dette var tidligere et hett tema for Helse Nords styre, men da avgjørelsen skulle tas i juni ble det ingen debatt. Det er sterkt beklagelig når debatten uteblir i et styre. Styret slo helt om fra forrige drøfting av situasjonen for hovedsykehuset, og vi opplever at Helse Nord har et stort pedagogisk problem. Folk forstår ikke vedtaket. Skal Helse Nord nå løpe etter Helgelandssykehuset og rope for døve ører at «ja ja dere får løse dette sjøl men husk nå på å sikre akuttkirurgien i Sandnessjøen da, før det blir mørkt!».

Selv om intensivtilbudet i Sandnessjøen fyller alle nasjonale krav er det litt flere ansatte på det som lenge har vært hovedsykehus og dermed har blitt satset på. Det burde være enkelt å bygge opp dette i Sandnessjøen. Og dagens situasjon skal uansett ikke være bestemmende for framtidas struktur som skal stå i 40–50 år. Så hvor er da logikken? Hvorfor er det ikke lenger viktig at hovedsykehuset sikres robusthet? Det er slike prosesser som gjør at folket mister troen på helseforetakene.

Helse Nords styreleder Renate Larsen har kommunisert til befolkningen at «dere vil se milepælene, de skal komme, dere skal være trygge på at vedtaket står, det nye tilbudet vil bli synlig steg for steg». Dette har også vært vårt inntrykk, det har vært gjort et jevnt og trutt arbeid mot målet som er Høies vedtak, og vi forstår at det ikke løses på en dag. Men flytting av kirurgi ble for befolkningen det første konkrete vedtaket om innholdet i hovedsykehuset, som da altså viser motsatt satsing. Hva vil nå komme i Helgelandssykehusets forestående lansering av planer for byggeprosjektet i ny struktur? Det er tvingende nødvendig å vise en offensiv satsing. Helgeland har venta lenge. Vi er lovet et nytt sykehusbygg som kan gi trygghet og romme et tilbud som pasienter og ansatte fortjener.

Det må legges fremoverlente planer for hovedsykehuset nå. Kirurgien må tilbake. Før ambulansen må kjøre forbi.

Line Rønning Føsker

Bunadsgeriljaen Ytre Helgeland