– Dette storslåtte øyriket representerer norsk natur og kultur på sitt beste. I dette landskapet har samspillet mellom mennesket og naturen blitt utviklet på en enestående måte, og man har lyktes i å få fram kvaliteter som vekker internasjonal oppsikt.

Det var blant de rosende ordene fra dronning Sonja da hun avduket plaketten som bevis på Vegaøyan som verdensarv i 2004. Talen hennes ble fulgt opp av en stolt miljøvernminister og Nordlands fylkesrådsleder som lovet at fylkeskommunen skulle bli en medspiller i arbeidet med å ta vare på verdensarven og sikre utvikling.

Stor jobb gjort

Etter dronningens tale har Norge som statspart bidratt og Vega, grunneiere og andre gode hjelpere har gjort en stor og viktig jobb med å ta vare på bygninger, skjøtte kulturlandskapet og ærfugltradisjonen, fått skapt nye arbeidsplasser med verdensarvsenteret, forvaltning og formidling. Ringvirkningene i lokalsamfunnet har også vært av stor betydning. Men kanskje viktigst: Vega og Vegaøyan framstår som et veldig godt eksempel på at innsats nytter for å sikre verdensarvverdiene. 100 millioner er satt inn i alle tiltakene i de 18 årene siden da. Et stort beløp. Norge kan være stolte av Vega. Det er vi.

Verdensarven har også gjort Vega og Vegaøyan kjent som et attraktivt reisemål og antall besøkende er mangedoblet. Vega og vår verdensarv blir presentert i TV og presse over hele verden; som en perle, som vakkert, unikt og storslått.

Videre forpliktelser

Nå er Vegaøyan verdensarv i en skjebnetid. Tilleggsutredningen til Kystplan Helgeland som er utarbeidet av konsulentfirmaet Instead Heritage, anbefaler ikke industriell akvakultur i verdensarvområdet og mener det bryter med verdensarvverdiene.

Riksantikvaren og Statsforvalteren i Nordland støtter konklusjonen. De to instansene opprettholder dermed sine innsigelser til Kystplan Helgeland. I en pressemelding fra Riksantikvaren pekes det på at Vega må finne alternative arbeidsplasser.

Instead Heritage er imidlertid veldig tydelig på at det er statsparten som har en forpliktelse til å satse på Vegasamfunnet i den situasjonen vi står i nå. De peker på at Norge lenge har vært et aktivt medlem av verdensarvsamfunnet og har oppmuntret andre statsparter til å oppfylle sine forpliktelser overfor verdensarven. Instead Heritage mener derfor at Vegaøyan verdensarv kan være en mulighet for Norge til å vise lederskap gjennom en satsing som styrker både lokalt entreprenørskap og lokal levemåte.

En slik måte å tenke på vil kreve at statsparten bidrar aktivt for å lykkes. Da må det tenkes på tvers av departement og direktorat, noe som har vært mangelvare til nå. I stedet er direktoratene i direkte konflikt i saken om havbruk. Vega som lokalsamfunn har blitt sterkt skadelidende under dette; spesielt med en prosess som har pågått helt siden i 2016. Det er særdeles uheldig for lokalsamfunnet at ikke utredningen om grensen mellom akvakultur og verdensarvverdiene ble igangsatt allerede etter innskrivingen på verdensarvlisten i 2004, slik Verdensarvkomiteen anmodet statsparten om.

Det er også svært uheldig at ikke statsparten har tatt initiativ til å få en politisk avklaring av hva det innebærer å forvalte et levende kulturlandskap der over 90 prosent er hav og hvor Norge har et nasjonalt lovverk der verdensarv ikke har vært tema. I en slik sammenheng er det nødvendig at statsparten tar den lederrollen som Instead Heritage etterlyser. Og ikke bare fra Riksantikvaren som er et forvaltningsorgan for kulturarv, men gjennom en prosess med alle de aktuelle departementene og direktoratene som inkluderer nærings- og stedsutvikling.

Sterke avbøtende tiltak

Om det på departementsnivå blir avgjort at Norge skal følge anbefalingene i tilleggsutredningen om ikke å tillate de to nye lokalitetene, må det snarest igangsettes sterke avbøtende tiltak for å sikre et robust lokalsamfunn og bærekraftig næringsliv. Tilleggsutredningen peker på at «mangesysleriet» med fiskeri, jordbruk og ærfuglrøkting er grunnlaget for verdensarvstatusen og derfor må styrkes. En slik næringsutvikling er helt motsatt av hva som er nasjonale satsinger innen jordbruk og fiskeri. Om Vega skal utvikle et slikt næringsliv, må det også være så attraktivt at det kan konkurrere med andre næringer. Per i dag har det ikke vært noen lokale diskusjoner om dette. Skal satsingen lykkes, må den utarbeides i samarbeid mellom statsparten, lokalsamfunnet og regionale instanser. Den vil også kreve en stor økonomisk satsing med flere departement involvert. Men en slik satsing kan samtidig gi Vega en lederrolle i bærekraftig lokalsamfunnsutvikling inn i en framtid med klimaendringer og økt press på natur og miljø.

Utredningen peker også på andre mulige arbeidsplasser innen forskning, overvåking, undervisning og fond for lokale oppstartsbedrifter. Alle disse satsingsområdene vil styrke verdensarvens verdier, kan gjøre Vega til et enda mer attraktivt lokalsamfunn og med nye arbeidsplasser som vil bidra til tilflytting. Som de fleste små lokalsamfunn er kommunen preget av minkende folketall og en stadig eldre befolkning. En verdensarvstatus skal gi et lokalsamfunn attraksjonskraft. I stedet har verdensarvstatusen til Vega de siste årene ført til splittelse av befolkningen og dårlig klima for innovasjon og nytenkning. Om lokalsamfunn, regionalt nivå og statsparten med aktuelle departement går sammen om å ta Vegasamfunnet og verdensarven inn i framtiden, ligger det store muligheter der. Men det forutsetter sterk vilje og en stor innsats.

I den situasjonen som Vega står nå, kan det trekkes en parallell til verdensarvområdet Vadehavet i Nederland. Da det ble sterke begrensninger i gassutvinning der pga. vernestatusen, etablerte staten i 2006 et 20-årig fond for området på 800 millioner euro. Ja, du leste riktig. 800 millioner euro! Der er det hvert år mulig å søke midler til å utvikle prosjekter innen natur, økonomi og kunnskapsforvaltning. En slik satsing gir styrke og innovasjonsmuligheter.

Hva er statens svar for Vega? Kanskje vi ikke skal forvente oss 800 millioner euro, men det må en kraftfull satsing til for å sikre Vegaøyan Verdensarv for framtiden. 100 millioner kroner gjennom 18 år er en stor sum, men det er en tredjedel av hva det koster å få ny bru over Lågen i Gudbrandsdalen. Og det er en bitte liten brøkdel av hva de store praktbyggene i Bjørvika har kostet. Det er helt på plass på en slik satsing der. Men Vega og Vegaøyan har fått en internasjonal status og natur, kultur og miljø skal tas vare på i evig tid. Da kan det være greit å trekke en parallell.

Alternativet til å ikke følge opp skikkelig fra statsparten, kan fort blir verre. Om Vegaøyan havner på lista over verdensarv i fare, vil det bli enda flere år med seigpining av dette lokalsamfunnet og Norge som statspart. Det er verken Vega, Norge eller verdensarven tjent med.

Vega 17.10.2022

Rita Johansen

Verdensarvkoordinator

Vegaøyan Verdensarv