Viser til budsjettkommentar fra oppvekstsjef: «Reduksjon i ramma for 2022 kommer i tillegg til de forventede kutt som lå inne i budsjett 2021 som er rapportert som overforbruk. I sum en reell utfordring over 15 millioner. Dette tilsvarer 23 årsverk fra 1.1 eller 54 årsverk fra 1.8 for å oppnå balanse samme budsjettår.»

Når vi samtidig vet at oppvekstsektoren i dag ikke drives med særlig mer ressurser enn lov- og avtaleverkets minstenorm, så er nedskjæringer på dette nivået umulig. Vi har et lovverk å forholde oss til. Det kan ikke fravikes.

Lærernorm Jf. Forskrift til opplæringsloven § 14A-1.

Lærernormen regulerer hvor høy lærertettheten minst skal være samlet sett på de ulike hovedtrinnene. For 1.-4.trinn en lærer per 15 elever, og en lærer per 20 elever på 5.-10.trinn. Ressurs til spesialundervisning kommer i tillegg, og er en lovfestet rett for de elevene som trenger det. Det samme gjelder for ressurser til særskilt norskopplæring som også kommer i tillegg.

Forskrift til barnehageloven kap. 6 Personalet

§ 1 Norm for pedagogisk bemanning

Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk bemanning.

«Barnehagen skal ha minst en pedagogisk leder per syv barn under tre år og en pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Ett barn til utløser krav om en ny fulltidsstilling som pedagogisk leder. Barn regnes for å være over tre år fra og med august det året de fyller tre år. Styrerens tid til administrasjon skal ikke inngå i beregningen av normen for pedagogisk bemanning…»

Hvilke konsekvenser vil budsjettkutt ha?

1. Barnehagene.

I Brønnøy har vi barnehager i kommunal og privat regi. De utfyller hverandre godt. Men nå ligger det an til store kutt i barnehagesektoren. Utdanningsforbundet har forståelse for at lavere barnetall gir overskudd på barnehageplasser, og de lave fødselstallene vil først bli utslagsgivende i barnehagene. Likevel kan ikke kuttene bli større enn det lovverket tillater i forhold til pedagog- og bemanningsnorm. Skal Brønnøy satse på tidlig innsats for å forebygge høyere kostnader senere, så må satsning på barnehage styrkes og bemanningen økes, ikke reduseres.

2. Tidlig innsats:

Opplæringsloven § 1-4.Tidleg innsats på 1. til 4. trinn:

«På 1. til 4. årstrinn skal skolen sørgje for at elevar som står i fare for å bli hengande etter i lesing, skriving eller rekning, raskt får eigna intensiv opplæring slik at forventa progresjon blir nådd. Om omsynet til eleven sitt beste talar for det, kan den intensive opplæringa i ein kort periode givast som eineundervisning.»

Tidlig innsats må starte allerede i barnehagen. Målsettingen er en sterkere grad av forebygging og tidlig hjelp til de barna som trenger det. Det er satt i verk en del tiltak i Brønnøyskolen som på sikt har som mål å snu den negative trenden med at spesialpedagogiske tiltak blir økende opp i klassene.

Det er allerede knapt med ressurser til nødvendige tiltak for tidlig innsats, og for å lykkes trengs det betydelig styrking i både kompetanse og tiltakenes omfang.

3. Undervisning og tilpasset opplæring:

Lærernormen i skole fastslår en minstebemanning basert på antall elever. Ifølge oppvekstsjef har Brønnøyskolen gjennomsnittlig klassestørrelse på 18,2 elever. Men her er det store variasjoner. Klassestørrelser på over 25 elever er også vanlig. Tilpasset opplæring til alle elever er lovfestet på lik linje med retten til spesialundervisning, og det er kommunens ansvar å sørge for nok ressurser. Jamfør opplæringsloven § 13-10. Brønnøy har et politisk vedtak om at alle skoler og barnehager skal være helsefremmende. Regjeringa ønsker en større satsning på fysisk aktiv læring og praktisk- estetiske fag. Fagfornyelsen fordrer til utforskende og elevaktiv læring. Men hvordan skal dette utføres når det foreslås å ta bort absolutt all ressurs for ekstra styrking av klassene?

– Hvordan skal undervisning i de praktisk- estetiske fagene som mat og helse, kunst og håndverk, musikk, utforskende naturfag og svømmeopplæring foregå, uten ressurser til å dele de store klassene?

– Hvordan skal den tilpassa opplæringen i klasserommet bli bedre med bare en lærer i klasserommet?

– Hvordan skal lærer kunne undervise etter metoder med elevaktivitet og utforskning, som læreplanen sier?

– Hvordan skal atferdsutfordringer i klasserommet håndteres og det psykososiale miljøet styrkes, samtidig som de overnevnte faktorer ivaretas, med bare en lærer i rommet?

4. Spesialundervisning:

Vi har en høy andel av elever med rett til spesialundervisning i Brønnøy, som det også er i våre nabokommuner. Utdanningsforbundet er positiv til den jobb som blir gjort for å øke kvaliteten og se på nye måter å organisere undervisningen på, herunder styrkning av R-team og PPT tettere på, samt å drive veiledning av pedagogene i barnehage. Men å tro at behovet for spesialundervisning vil gå ned, når det foretas betydelige kutt i grunnbemanningen, det har vi ingen tro på! Dette er tvert imot direkte selvmotsigende. Vi trenger å satse på kompetente lærere og barnehagelærere som har sitt daglige virke i førstelinja inn mot barnehagebarna i barnehagen og elevene i klasserommet.

I Brønnøy har vi mangel på kvalifiserte lærere og barnehagelærere. Hver dag er det ukvalifiserte som har ansvar for undervisning og spesialundervisning. Vikarer er ofte ikke å oppdrive, og konsekvensen av dette er at spesialundervisning utgår ved fravær. Stikk i strid med den nasjonale satsningen kompetanseløft for spesialundervisning og inkluderende praksis.

Utdanningsforbundet er positiv til å se på nye måter for organisering av spesialundervisning, så sant det skjer på barnas premisser. Samt se på muligheten for at barn med omfattende diagnoser kanskje ikke nødvendigvis skal ha alle sine ressurser definert som «spesialpedagogikk» når det egentlig er helsefaglig oppfølging barnet har. Kanskje har vi over mange år definert tiltakene feil, slik at statistikken blir misvisende. Vi er enig med oppvekstsjef i at dette må undersøkes snarest.

5. SFO

Det foreslås å redusere antall plasser og ta ned drift i skolens ferier for å spare penger. Det er riktig at det ikke er lovpålagt med et SFO-tilbud utenom skoleruta, men hvor helsefremmende vil det være for de minste skolebarna å være hjemme alene mens foreldrene er på jobb?

Hva trenger vi for å utvikle en god Brønnøyskole?

Mest av alt så trenger Brønnøyskolen fred og ro til å drive undervisning. Vi må jobbe med det vi vet er viktig og riktig. Skape gode relasjoner til elevene, utøve god klasseledelse, drive undervisning med det vi trenger av oppdaterte læreverk og videreutvikle oss faglig. Det er tid for å roe ned forsøksordninger og politiske vedtak som ikke er bunner i hva skolen og lærerne selv definerer behovet for. Det er tid for å la oss konsentrere oss om kjerneoppgavene.

Det er tid for å satse på lærere og skoleledere. La lederne få lede det pedagogiske arbeidet som fremmer læring og trivsel. Ikke tillegg alle mulige andre oppgaver inn i skolen. Gå tilbake på det politiske vedtaket om at vi skal ligge over nasjonalt nivå på nasjonale prøver, elevundersøkelsene og grunnskolepoeng.

Vi skal strekke oss mot å være gode nok, oppfylle krav i opplæringsloven, jobbe for å utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel, læring og mestring for alle.

Men vi kan ikke gjøre det uten nødvendige ressurser og kompetanse.

Store innsparinger og omveltninger vil garantert ikke hjelpe skoler og barnehager. Vi ber dere tenke dere godt om før det skjæres ned på stillinger i oppvekst. Vi ber dere skjerme elevene og barnehagebarna i størst mulig grad. Det er framtiden til Brønnøysamfunnet som står på spill. Ikke se dere blind på statistikk og tall, men bruk tid på å undersøke hva som ligger bak tallene. Ha konsekvensene for hvert kutt som foreslås fremst i panna. Vær deres ansvar bevisst.

Lykke til med budsjettarbeidet!

Med vennlig hilsen

Line Lyng Hansen

Hovedtillitsvalgt

Utdanningsforbundet Brønnøy