Eierskapet til bedriftene i Nord-Norge har være tema i samfunnsdebatten i mange tiår; og i de senere år også blitt heftig debattert på Helgeland. Er det sånn at Helgeland overtas av utledninger og «søringer»? Er det sånn at det ikke finnes ressurssterke eiermiljøer på Helgeland, eller er det sånn at risikovillige og profesjonelle investorer overser Helgeland?
I en artikkelserie har Kunnskapsbanken for Nord-Norge (www.kbnn.no) rettet søkelyset mot ulike eiere av næringslivet i Nord-Norge og hvem som investerer i Nord-Norge. Hva kjennetegner næringsstrukturen i nord, hvordan påvirker eierskapet bedriftene og hvordan påvirkes samfunnet av eierskapet?
Hvem som eier bedriftene på Helgeland er viktig fordi de rette eierne skaper verdier for fremtiden og former samfunnet vi bor og jobber i. Verdier blir skapt av bedriftenes eiere gjennom at det investeres på en klok måte og at bedriftene ledes godt. Verdier skapes også ved at eierne tar over andre bedrifter eller selger seg ut for å la bedre eiere ta over.
Kapitaltilgang, erfaring og nettverk spiller en viktig rolle for eierskapet. Mens lokale eiere har best tilgang til lokale nettverk og markeder, har utenlandske eiere en mulig fordel for eksportrettet virksomhet eller virksomheter som er avhengig av å importere råvarer. Nasjonale eiere og profesjonelle eiere (ulike investormiljøer/fond) har ofte større tilgang til kapital enn lokale eiere.
Hvordan skiller eierskapet på Helgeland seg fra eierskapet i Sør-Norge? Helgeland har langt lavere innslag av utenlandske eiere, høyere andel personlige eiere og innslaget av offentlig eierskap er høyere. Dette kan forklares både av forskjell i næringsstruktur, men også i at det i Sør-Norge er større innslag av utenlandske eiere i alle næringer.
Næringsstruktur. Sjømat, reiseliv og transport er næringer som er relativt sett store på Helgeland. Dette er næringer som på Helgeland domineres av det norske personlige eierskapet. Prosessindustrien er relativt større på Helgeland enn i Sør-Norge og er en næring med betydelig utenlandsk eierskap, mens andre store næringer på Helgeland som bygg/anlegg, handel og tjenesteytende næringer har langt mindre innslag av utenlandske eiere på Helgeland enn i sør.
Den høye andelen norsk, personlig eierskap på Helgeland kan også knyttes til at regionen preges av mange små bedrifter sammenlignet med Sør-Norge. Store bedrifter, som der er flere av i Sør-Norge, har høyere andel utenlandske eiere.
Er det sånn at Helgeland overtas av utledninger og «søringer»? Nei, det er feil. Analysen i kbnn.no viser at det utenlandske eierskapet i perioden 2015–2019 har fått et gradvis større omfang i Nord-Norge. Utviklingen kan forklares med utvidelse og etableringer av kraftkrevende industri og tegn til gradvis økt utenlandsk eierskap innen havbruk og transport.
Når det gjelder «søringer» viser analysen at nordnorske personer over år har hatt en stabil posisjon på sitt eierskap i Nord-Norge; både målt i både verdiskaping og andel sysselsatte. Tallene for Nord-Norge antas å ha overføringsverdi til situasjonen på Helgeland.
Er det sånn at eierne på Helgeland er små og fragmenterte? Nei, det er feil. Målt i verdiskaping er personlige eiere på Helgeland faktisk gjennomsnittlig litt større enn personlige eiere i Sør-Norge. Store eiere har gjerne tilgang til mer ressurser og har større evner til å løfte store investeringsprosjekter; noe som er viktig for regional utvikling. I Sør-Norge står 1 prosent av de største personlige eierne for 36 % av den totale verdistigningen. Dette tallet er tilsvarende for Helgeland (34 %), mens det i Finnmark kun er 15 %.
Men våre lokale eiere er mer lokalorienterte enn eiere i Sør-Norge; på Helgeland er 91 % av det lokale eierskapet lokalisert i bedrifter på Helgeland, mens tilsvarende tall for sørnorsk eierskap er 68 %.
Mangler Helgeland risikovillig og profesjonelt eierskap? Tja, det stemmer delvis. Med profesjonelt eierskap menes at det er ulike profesjonelle forvaltere i form av investeringsselskaper og/eller private equity / venturekapital-fond. Denne typen investeringsselskaper kan være viktige for utviklingen av nye selskaper og kan bidra til omstrukturering av næringslivet.
Ca 7 % av all verdiskaping i Norge forvaltes gjennom slike selskaper, mens hele 13 % av verdiskapingen på Helgeland (2019) forvaltes gjennom slik eierskap. Svaret på denne forskjellen er trolig sjømatnæringen hvor litt over 17 % av verdiskapingen i Nord-Norge er profesjonelt forvaltet.
På den andre siden er det bare 20 porteføljeselskaper med hovedadresse i Nord-Norge som er eid av profesjonelle; noe som utgjør bare 5 % alle norske porteføljeselskaper i slike fond. Sammenligner vi dette med antall bedrifter i landsdelen er dette en meget lav andel. En forklaring kan være at det finnes få profesjonelle forvaltningsmiljøer av denne typen i Nord-Norge; selv om forholdene er blitt noe bedre de siste årene.
Det investeres mye på Helgeland. Næringslivet i regionen vokser og omstiller seg til å møte fremtiden med stadig større krav til fokus på bærekraft og klimautfordringer. Det er spesielt innen sjømat og kraftforedlende industri det investeres og dermed er det høy andel av egenkapital fra utenlandske eiere som tilføres. Men med denne veksten kommer lokale ringvirkninger for de lokalt eide bedriftene innen tjenesteytende næringer og bygg/anlegg.
Analysen i kbnn.no viser at lokale eiere i landsdelen tilfører bedriftene mye egenkapital: På Helgeland har lokale eiere stått for 42 % av egenkapitaltilførselen i perioden 2015-2019, men utenlandske eiere har stått for 35 % og norske eiere bosatt utenfor Helgeland har stått for 23 %. Dette viser at de lokale eierne er viktige, særlig innen reiselivsnæringen hvor nesten 75 % av veksten kommer gjennom tilførselen av egenkapital.
Lokalbanken. Da vi gjorde våre analyser og vurderinger om å bli del av SpareBank 1 alliansen, var det nettopp å sikre lokalt eierskap, og lokal styring og kontroll som var viktig. Vi skulle ha fortsatt nærhet til viktige beslutninger og sørge for at overskuddet fra bankdriften skulle bli igjen her på Helgeland. Vi er opptatt av det lokale eierskapet – det er viktig for å få til vekst og utvikling. Men alt eierskap skal ikke være lokalt, og vi som lokalbank kan ikke være den aktøren som sikrer lånekapital til alt som skal skje i vår region. De neste 5 årene er det på Helgeland planlagt investeringer på 60–70 mrd. kr; skal vi løfte dette trengs det kapital fra både banker, fond og eier; utenlandske, nasjonale og lokale.
La oss jobbe enda bedre sammen for å realisere mulighetene på Helgeland! Da trenger vi alle krefter: Både det lokale eierskapet, «søringene» og utlendingene.
Hanne Nordgaard Administrerende direktør SpareBank 1 Helgeland
