Ett av de aller kjæreste vårminner er lyden av storspoven, lokalt kalt gåsbuen. Jeg hører den fremdeles, men det blir stadig mindre ettersom årene går. Vipe og storspovens karakteristiske lyder vitner om vår. Men siden årtusenskiftet har godt over en tredjedel av alle fugler i jordbrukets kulturlandskap i Norge blitt borte. Med viktige tiltak kan vi være med på å bidra til å stagnere denne nedgangen.

Vipa er kritisk trua i Norge og nedgangen har vært enorm, med over 80 prosent nedgang de siste tre generasjoner og med hele 96 prosent nedgang i perioden 2007–2019 i følge Artsdatabanken. Dette er alarmerende høye tall.

Vipa er i dag den vadefuglarten i Norge som er sterkest knyttet til jordbrukslandskapet og den intensiverte jordbruksdriften er en negativ faktor for vipene. Men det finnes tiltak vi kan bidra med. I 2022 merket feks Birdlife ni vipereder på Dønna. Takk til dere bønder som viste hensyn og tilpassa drifta slik at reirene ble bevart fra møkkaspredning og jordbearbeiding.

Vipa er svært sårbar fordi de oftest bygger reirene sine på jordbruksområder og går dermed ett ublidt møte med traktorene som moser viperedene i stykker. Ved å merke av reirene kan vi unngå dette og nye viper kan få vokse opp. Beskyttelse av reirene også i forbindelse med gjødsling bidrar til høyere reir- overlevelse og er svært viktig. Å tilpasse slåttemønster vil i tillegg kunne ha en positiv effekt. Vi oppfordrer alle bønder, som ser viper og storspover på sine jordbruksareal, til å gjøre forebyggende tiltak.

BirdLife Norge og Norges Bondelag har laget en veileder med praktiske tips til hvordan bonden kan ta vare på fugler og naturmangfold i jordbrukets kulturlandskap. Veilederen «Fugler i jordbrukslandskapet - hvordan ta vare på de bakkehekkende artene» kan leses av alle. Den er lett tilgjengelig og enkel å søke opp på nett.

Også storspoven er i markant nedgang og en sterkt truet art i norsk natur. Intensivert drift av jordbrukslandskapet er negativt for storspoven. Drenering, oppdyrking og gjenvoksing av naturlige leveområder som myrer og gressmarker pekes i tillegg på som negative påvirkningsfaktorer.

Storspoven er tilbake på jordene i våre kommuner og det er fint om bønder er observante hvor de oppholder seg. Å sette i gang målrettede tiltak også for storspoven er viktig.

Åkerrikse, en art som har vært kritisk trua lenge, og som var nesten borte på 1950 tallet, er også en art tilknyttet jordbrukslandskap. På Dønna var den faktisk observert fra 16. mai til 14. juni 2021 og det ble gitt støtte for å vente med slått til 15 august for å legge forholdene til rette for en art som har hatt kategorien kritisk trua de siste tre revisjonene av rødlista.

Den kjente lyden av vår er i ferd med å forsvinne og det er opp til oss å være med på å redde den. For å sikre fuglenes framtid må de få dekket sine primærbehov i jordbrukslandskapet. De må ha mat og de må kunne reprodusere seg. Dette kan altså sikres gjennom flere målrettede, men enkle tiltak. Det er også i bondens favør å tilrettelegge siden fugler spiller en viktig rolle i jordbrukslandskapet. Fuglene er indikatorarter på det øvrige naturmangfoldet. Deres tilstedeværelse og trivsel i jordbrukslandskapet er nemlig en indikasjon på et økosystem i balanse.

BirdLife Norge, Nesna og omegn lokallag

Janne Helen Lorentzsen