Grunnrenteskatten som regjeringen la frem i fjor høst har ført til betydelig debatt. Mange gode argumenter har blitt presentert fra oppdretterne i den forbindelse. Når jeg nå tar ordet, er det fordi jeg er svært bekymret også for de andre selskapene i den fantastiske næringskjeden vi har i regionen vår.

Det er mange selskaper som blir truffet av skatten som er ment innført i løpet av våren. Når vi hører at nyinvesteringer på 45 milliarder kroner er stoppet eller frosset nasjonalt, er det en historie jeg kjenner igjen etter kontakten jeg har med næringslivet her. Mange bedrifter leverer sine varer og tjenester til oppdrettsselskapene som blir direkte rammet. Disse leverandørene treffes i neste runde ved at de får solgt mindre av sine produkter og tjenester. Og slik ser vi at regjeringens forslag har startet en negativ spiral.

Og dette går direkte ut over leverandørbedriftene. De bidrar med mye av den innovasjonstakten vi ser i næringen. Med mindre kapitaltilgang vil også innovasjonen rammes. Og med mindre oppdrag, kan vi se negative utslag for arbeidsplasser i selskapene som blir berørt.

Grong Sparebank er tett på næringslivet i Nærøysund, i Namdalen, Innherred og på Søndre Helgeland. Mange av de vi snakker med uttrykker frustrasjon over hva den nye skatten vil gi av negative virkninger, både for selskapene de selv driver, men også for de lokalsamfunn som nå opplever at mindre blir investert og aktiviteten blir tatt ned.

Det er videre grunn til å bli urolig når man ser den massive kritikken som har kommet mot prosessen. Regelrådet, fremstående advokatfirmaer og finansielle aktører går alle sammen i rette med forslaget og prosessen så langt. Og kanskje enda verre oppleves ulike signaler som kommer fra regjeringspartiene og som sender aksjekursene høyt opp den ene dagen, for deretter å gå rett i bakken noen uker senere. Det virker fortsatt uklart hvor stor denne skatten skal være, og hvordan den skal se ut. Norge har vært et land preget av tett samarbeid mellom næringsliv og offentlige myndigheter, og en forutsigbar næringspolitikk. Dette har gitt trygghet for langsiktige investeringer, men noe av denne tryggheten ser nå ut til å være borte.

Norske havbruksselskaper har tradisjonelt vært populære objekter for utenlandsk risikokapital. Også det ser vi har fått en knekk etter at forslaget ble lansert. Det bekymrer oss dersom denne kapitalen finner andre markeder å investere i fordi den har bidratt til de positive ringvirkningene og stadige nyetableringer vi har sett i kystsamfunn over tiår.

Jeg håper vi snart kan få klarhet i hvordan lakseskatten innrettes og at man finner en løsning som er akseptabel for næringen. Når usikkerheten i verden tiltar må vi forvente langsiktighet, åpenhet og samarbeid mellom myndigheter og næringslivet.

Slik gjenskapes forutsigbarheten for bedriftene. Bare da kan vi få tilbake den investeringsviljen og optimismen som er vanlig i vår region.

Andreas Karlsen

Avdelingsbanksjef

Grong Sparebank, avdeling Rørvik