Regjering, myndigheter og næringslivsoperatører har planta et frø i befolkningen som har fått navnet «Det Grønne Skiftet».

Dette frøet er vanna og gjødsla så godt at det nå fremstår som en sannhet i befolkningen.

Grønn omstilling, Grønn vekst og Grønne næringer smykkes med begrep som bærekraftig, fornybar, utslippsfri og klimavennlig.

Media følger opp og de som uttaler seg er nøye utplukka. Frederic Hauge som ofte får representere miljøsiden sa i en uttalelse at vi må ofre natur og friluftsområder for «Det Grønne Skiftet». Dette på tross av at FNs Naturpanel har levert sine omfattende rapporter om jordas tilstand – og konkludert med at det beste klimatiltak er å la naturen få være i fred, og det som er ødelagt må gjenoppbygges. Det er vitenskapelige resultater fra de mest kunnskapsrike forskere i verden som fastslår at vi må ta naturen og naturmangfoldet på alvor om menneskene skal ha levelige forhold i fremtiden. FNs generalsekretær António Guterres har uttalt at verdens statsledere er kriminelle som ikke tar FNs konklusjoner på alvor.

Da blir spørsmålet: Hvorfor er våre ledende politikere så opptatt av denne lanseringen av «Det Grønne Skiftet»? Det handler naturligvis om fortsatt økonomisk vekst og økt forbruk. Dårlig kamuflert bak alt dette grønne og bærekraftige pratet er det snakk om store investeringer, og det forespeiles tusenvis av arbeidsplasser etter at alle de grønne luftslottene ser dagens lys. Men planene er urealistiske og basert på manglende kunnskap og kompetanse. Det finnes ikke nok ressurser og råstoff på planeten til det som planlegges av bl.a.vindkraft til havs og på land, gruvedrift, oppdrettsanlegg, batterifabrikker, elbiler til alle og naturligvis datasenter for kryptovaluta. Styresmaktene må være totalt uvitende om hva «Det Grønne Skiftet» vil innebære når det gjelder rasering av økosystemer og forbruk av nasjonale og globale naturressurser. Er de så dumme, eller er det slik at de holder tilbake informasjon som burde gjøres kjent for hele befolkningen?

Jeg er aktiv i Naturvernforbundet og Besteforeldrenes klimaaksjon – og ser med fortvilelse og vantro på det som skjer og utspiller seg i landet vårt. Som naturvernere har vi så godt som ingen sjanser for å bli hørt. Demokratiet svekkes dag for dag – og vi er mange som sørger over tapt natur og redusert livskvalitet.

De mange demonstrasjonene og motstand mht. vindkraft på land sier jo sitt, men ingenting ser ut til å endre kursen. Mange opplever handlingslammelse og sorg når de blir offer for det som nå skjer i landet vårt. Styresmaktene burde stilles for Riksrett for å føre en natur og ressurspolitikk som er så gjennomgripende ødeleggende for samfunnet vårt og stikk i strid med Parisavtalen og andre internasjonale anbefalinger og forpliktelser som angår natur og klima.

Ved åpningen av FNs miljøkonferanse i Stockholm nå i juni oppfordret António Guterres verdens ledere til å endre kurs og avslutte en meningsløs og suicidal krig mot naturen. Han understreket nok en gang at jordkloden er vår eneste beboelige planet og derfor må vi ta vare på den.

I vårt eget land har samiske reindriftsutøvere virkelig fått smake hva «Det Grønne Skiftet « innebærer. Kalvingsland, beiteområder og flyttveier er blitt teppebombet av vindturbiner og den lovmessige retten til kulturutøvelse er krenket. Demokratiske prinsipper, lov og rett og menneskerettigheter er lagt på hylla i myndighetenes storstilte plan om et såkalt Grønt industrieventyr.

De har lansert en løgn om «Det Grønne Skiftet» som altfor mange velger å tro på – men stadig flere stiller nå spørsmål til det som skjer med naturen som vi er så glad i og økosystemenes livgivende rolle også i et globalt perspektiv.

Mye kan tyde på at den tjukke, grønne kamuflasjemalinga er i ferd med å slå sprekker, i takt med at naturarealer raseres og forringes og befolkningen opplever at de nære og livgivende friluftsområdene forvandles til støyende industrianlegg.

Grunnlovens § 112 (Miljøparagrafen) slår fast at alle har rett til et miljø som sikrer helsen. Den sier videre at alle har rett til en natur hvor produksjonsevne og mangfold bevares. Bestemmelsen gir også et vern for kommende slekter ved at naturressursene skal forvaltes på en allsidig og langsiktig måte for kommende generasjoner. Miljøparagrafen gir også borgerne rett til informasjon og kunnskap om miljøet og virkningene menneskelige inngrep i naturen har.

Hvor lenge skal vi tåle overgrepene fra våre styresmakter?

Jeg maner nok en gang til folkelig opprør basert på fortvilelse og sunt raseri. Men også håp og ønske om et samfunn som bygger på andre verdier enn makt, økonomisk vekst og profitt. Det gjelder naturen og helsa vår, selve livsgrunnlaget og fremtiden for oss, våre barn og barnebarn og alle fremtidige slekter.

Tone Toft

Naturverner bosatt i Brasøy