Nominasjonskamper er partienes boksering. Det er ikke posisjoner nok for alle, dermed er det nødt til å bli kamp og konkurranse når verv og politiske «jobber» skal fordeles. Allianser blir viktig, og det er ikke alltid samsvar mellom hvem velgerne liker og hvem som har flest støttespillere i partiapparatet.

Alt dette fikk Margunn Ebbesen merke i helgen. Etter snart to perioder som representant for Nordland Høyre på Stortinget ble hun kastet av sine egne. Nordland Høyres nominasjonsmøte foretrakk oslobosatte Bård Ludvig Thorheim og benkekandidat Marianne Dobak Kvensjø fra Narvik. Partiets takk til Margunn etter sju år som profilert og hardtarbeidende stortingsrepresentant er at hun ikke får fortsette. Det er i politikkens natur at slikt kan skje, men det er en ufortjent exit.

Lokalt på Sør-Helgeland har Margunn Ebbesen vært skyteskive for mye av den generelle sentraliseringskritikken mot regjeringen, herunder Nesna-nedleggelsen, i tillegg til strammere tider for Brønnøysundregistrene. Hun har lojalt forsvart regjeringens politikk og samtidig tatt med seg lokale synspunkter inn til regjeringspartiet. Hvis vi ser på utviklingen på Brønnøysundregistrene de siste årene, så har Sør-Helgeland mer grunn til å være misfornøyd med regjeringens tildelinger og omorganiseringer enn partikameratene har til å være misfornøyd med Ebbesen.

Istedenfor å samle seg om Helgelands kandidat gikk Rana Høyre inn for hennes utfordrer Kvensjø. Det er en ærlig sak, men det er vanskelig å se hvilken grunn ranværingene har for å være misfornøyd med Ebbesen, som var på en klar andreplass i avstemningen blant partilag og i uravstemningen blant Høyres medlemmer i Nordland. Når Rana Høyre-lederne sier at de har mer tro på teamet Thorheim og Kvensjø så håper vi i det minste at dette er grunnen og at Ebbesen ikke er blitt offer for hestehandel eller omkamper i sykehussaken. Hun har stått på for Nordland og for regjeringen.