Den 22. juni 2022 vedtok styret i Helse Nord å legge tarmkreftkirurgi til akuttsykehuset i Mo i Rana. Etter en oppsiktsvekkende kort debatt, ble det helt klare fundamentet for å opprettholde akuttkirurgi på hovedsykehuset fjernet. Vi som ordførere for 11 av Helgelandssykehusets 17 opptakskommuner, de politiske lederne for hovedtyngden av befolkningen på Helgeland, står samlet i kravet om at tarmkreftkirurgien tilbakeføres til hovedsykehuset. Konsekvensen av vedtaket slik det står i dag gir en usikker framtid for akuttkirurgien på sør- og Midt-Helgeland, med rasering av et eksisterende godt og kompetent akuttkirurgis miljø på hovedsykehuset, med størst konsekvenser for pasientpopulasjonen med lengst og krevende reisevei på øyer, kyst og sør på Helgeland. Vi mener derfor at vedtaket er et klart brudd på helseministerens beslutning om to akuttsykehus på Helgeland, med størst bredde og tyngde på hovedsykehuset.

Vi elleve ordførere har bedt om, og fått innvilget et snarlig møte med Helse Nord, der vil vi avkreve svar på helt åpenbare utfordringer i et vedtak som skal effektueres om tre uker.

1. september:

* Konsekvensene av vedtaket sett i forhold til de nye anbefalingene om IBD-kirurgi som er på høring og skal behandles på konsensusmøte nå i oktober.

* Prehospitale tjenester på Helgeland – utfordringer vedrørende ruting av akutte pasienter

* Fremtidig traumebehandling.

* Vedtakets konsekvens for kommunehelsetjenesten

* Få informasjon om gjennomføringen av Helseministerens vedtak. Den totale fremdriften av etableringen av det reelle hovedsykehuset, nå snart tre år etter vedtaket.

* Fremtidens psykiatritilbud i Mosjøen.

Det var flere sentrale momenter som ble tatt opp av styret selv, da saken om tarmkreftkirurgi ble utsatt 24. mars 2022. Det ble da fremsatt ønsker om ytterligere faglige utredninger, samt å se bløtdelskirurgi opp imot bestillingen fra helseministeren om to akuttkirurgiske sykehus. I saksfremlegget fra administrerende direktør i Helse Nord kommer det helt klart frem i vurderingen hva hovedsykehuset bør inneholde:

«Strukturvedtaket angir imidlertid at ortopedi skal være funksjonsdelt til sykehuset i Mo i Rana, og ved siden av dette fagområdet vil tarmkreftkirurgi utgjøre den andre virksomheten med større inngrep i Helgelandssykehuset. Dersom kirurgisk/ortopedisk omfang vurderes isolert vil det være argumenter for å legge tarmkreftkirurgi til sykehuset i Sandnessjøen for å fordele volumet av større inngrep mellom de to akuttsykehusene. I tillegg anses tarmkreftkirurgi som en hovedaktivitet innen gastrokirurgi som naturlig vil være i et hovedsykehus». På møtet 22. juni var diskusjonen om hva dette vil bety for fremtidig sykehusstruktur helt fraværende. Det er svært bekymringsverdig og strider etter vår forståelse mot Helse Nords mandat om å skape framtidens hovedsykehus.

I sakspapirene ligger det helt klare faglige uttalelser fra Nils Sletteskog som uttaler at «Både befolkningsgrunnlag og antal inngrep/år, tilseier eintydig at ved tilbakeføring av denne kirurgi til Helgelandssykehuset, må den samlast på eit sjukehus. Og på dette befolkningsgrunnlag er det etter mitt syn, svært uheldig for kvaliteten på det samla gastrokirurgiske tilbod på Helgeland, om ein berre har tjukktarmskreft og akuttkir. tilbod på eit sjukehus, og har berre benign gastrokirurgi (inkl. kirurgi for inflammatorisk tarmsjukdom) og akuttkir. på det andre».

Slik vi forstår det er det denne delte løsningen som er foreslått av medisinsk direktør i Helgelandssykehuset, en løsning som ikke vil imøtekomme nasjonale kvalitetskrav, og som flere fagfolk uttaler seg svært kritisk til. Denne organiseringen vil skape lav aktivitet på begge sykehus og derfor ikke være i tråd med visjonen om ett sykehus på to lokalisasjoner, siden strukturvedtaket om tarmkreftkirurgi vedtaket som ble gjort i juni har punktert denne prosessen.

Vi forventer svar på hvordan Helgelandssykehuset planlegger en framtidig forsvarlig fordeling av gastrokirurgiske pasienter på de to sykehusenhetene på tvers av de nasjonale retningslinjene for området.

Sletteskog sine betraktninger er ikke drøftet i adm.dir. sitt saksframlegg, heller ikke løftet fram i styremøtet enda den åpenbart er relevant i forhold til det arbeidet som gjøres nasjonalt.

Styrene og administrasjonene i Hsyk og Helse Nord har flere ganger anerkjent det kvalitetsbyggende arbeidet som er gjort innad tarmkreft i Hsyk fra 2017. Kvaliteten er gjennomgående god i hele Hsyk. Det ligger som en forutsetning i mandatet til de to eksterne som Helse Nord har benyttet seg av. Derfor er det for oss helt uforståelig at den ene fageksperten i saken, Hans H Wassmuth, har deltatt i et offentlig ordskifte i sommer, som fremstår som rene partsinnlegg. Det er helt åpenbart at Wassmuth ikke er en uhildet og objektiv fagperson. Dette går spesielt ut over sykehuset i Sandnessjøen og deres ansatte, og innholdet er betydelig farget slik at det etter vår mening diskvalifiserer hele saksbehandlingen – og dermed vedtaket på styremøtet 22 juni.

På tross av at det i Helsetilsynets rapport fra 2021 pekes på at et godt arbeidsmiljø er helt avgjørende for god pasientsikkerhet, er ledelsen ved Hsyk helt fraværende med støtte til sine ansatte ved Sandnessjøen sykehus, selv når påstandene er såpass graverende som de Wassmuth fremsetter i media. Med en slik personalpolitikk stimulerer man ikke til trygghet og forutsigbarhet i vanskelige arbeidssituasjoner.

Hovedsykehuset må ha rekrutterende kirurgi og det må legges klare planer for å skape robusthet for begge sykehus. Helse Nord og Helgelandssykehusets ledelse bør komme umiddelbart på banen og forklare befolkningen på Helgeland hvilken plan man har for å beholde akuttkirurgisk funksjon ved hovedsykehuset, da vi anser denne som truet per dags dato. Det foreløpige kompenserende tiltaket for hovedsykehuset med splitting av gastrokirurgi er ikke godt nok, hverken faglig eller rekrutterende. Vi ønsker svar på om det som nå er foreslått av Helse Nord, vil sikre bestillingen og intensjonen fra foretaksmøtet med helseministeren i jan. 2020.

Styret i Helse Nord kan ikke gjøre vedtak som går på tvers av det mandatet de har fått fra øverste politisk hold. Helseminister Kjerkol har flere ganger gått ut med støtte til vedtaket om to sykehus med akuttkirurgi på Helgeland, der et av dem skal være hovedsykehus med størst faglig tyngde og bredde. Da må det være et premiss at hovedsykehuset fylles med sentralt innhold, for å sikre hele befolkningen akuttkirurgi og fødeavdeling i fremtiden. Kun da vil man oppfylle mandatet fra helseministeren.

Helgeland 08.08.22

Peter Talseth (Sp), ordfører, Alstahaug kommune

Eilif Trælnes (Sp), ordfører, Brønnøy kommune

Nils Jenssen (Sp), ordfører, Dønna kommune

Ellen Schjølberg (Sp), ordfører, Grane kommune

Harald Lie (Sp), ordfører, Hattfjelldal kommune

Elbjørg Larsen (Ap), ordfører, Herøy kommune

Ivan Haugland (Ap), ordfører, Leirfjord kommune

Hans Gunnar Holand (Sp), ordfører, Sømna kommune

Berit Hundåla (Sp), ordfører, Vefsn kommune

Torhild Haugann (Sp), ordfører, Vevelstad kommune

André Møller (Ap), ordfører, Vega kommune