Tarmkreftkirurgi. Tarmkreftkirurgi bør fortsette i Bodø, Tromsø og Trondheim, inntil kompetanse og fagsterkt MDT er etablert ved nytt Hovedsykehus på Tovåsen/ Leirfjord kommune.

Pasienter og pårørende bør få oppleve grunnleggende omsorg og kompetanse under alle faser av forberedelse, kirurgisk behandling og oppfølging. De bør være spart for utrygghet og usikkerhet ved sammensatte (komorbide) sykdommer som kan gir uklarhet ved all behandling og risiko ved operasjoner.

Det vil gi en trygghet for pasienter med hjerte- / lungelege til stede ved operativ behandling om krevende inngrep skulle gi uventet belastning av hjerte.

Nødvendig fagmedisinsk kompetanse for tarmkreftkirurgi i Nordland kan pr. dato bare gis ved fagmiljø ved Nordlandssykehuset i Bodø, ved UNN og ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Kirurgi og Robotassistert tarmkirurgi vil kreve sterk avhengighet av pasient-nær kompetent MDT (multidisiplinære team), også for et fagsterkt Hovedsykehus for Helgeland.

Overføring av spesialitetene til nytt hovedsykehuset på Tovåsen, bør følges opp i samhandling med kompetansebygging av faginstanser fra Bodø og Tromsø.

Svekket kompetanse ved 2-delt sykehus på Helgeland. Plassering av Hovedsykehuset sentralt i Sandnessjøen, vil dessverre forme to delt sykehusstrukturer for Helgeland. To små sykehus med tap av fagmedisinsk sentrering, kompetanseutvikling og svekket rekruttering av fagpersonell.

En løsning som vil fortsette å gjøre pasienter på Helgeland til kasteballer i helsesystemet med lange miljø – og helsekrevende syketransporter til Bodø, Tromsø og Trondheim.

Regionforstørring for Helgeland. Et stort Toven-sykehus vil være i samsvar med;

– Fylkesplan for Nordland

– med utvikling av regionforstørring av Helgelands-regionen.

Helgelandssykehuset vil være sentrert i en regionsforstørring mellom innland og Helgelandskysten, bestående av 2 byer og 3 tettsteder, med befolkningstilhørighet på 29.404 beboere fra Vefsn, Sandnessjøen, lærestedet Nesna, Leirfjord og fra Hemnes.

Regionen vil være et samlet bolig-, arbeids- og markedsregion med øket økonomisk aktivitet ved multiplikatoreffekt og agglomerasjonseffekt.

Helgelandssykehuset vil være en sentral arbeidsplass for 1500 – 1700 ansatte, og følgelig bidra til en omstrukturering og tilpasning av pendeltrafikk mellom byer og tettsteder på Helgeland.

Uverdig prosess for lokalisering av Helgelandssykehuset. Helgelandssykehuset 2025 var frem til 2017 i gang med planprogram for

prosessen, i tråd med KU-forskriften. Dette arbeidet ble satt på vent da ekstern ressursgruppe ble opprettet. Etter fattet vedtak av helseminister Bent Høie, 27.jan 2020, ble videre prosess nærmest lukket, stikk i strid med det som var lovet om åpen og god medvirkningsprosess. Videre arbeid gikk over i en lukket og «styrt» prosess med tap av utøvd god og forsvarlig forvaltningsskikk for et fremtidig sykehus for beboerne på Helgeland.

Er helseforetaket fritatt fra utredningsplikten, som følger av konsekvens-utredningsforskriften? Er dette en sak for Sivilombudet?

Styrt og lukket prosess. Det virker som om «noen» satte dagsorden for en styrt og lukket prosess, som mangler tillit hos stor del av beboerne på Helgeland.

Det må ikke være tvil om at helgelendingene har sterkt behov for akuttmedisinske, – kirurgiske tjenester og spesialisthelsetjenester (inkl. føde) innen regionen av 80.000 beboere, fremskrevet for 40 år, til 87.000 beboere.

Struktur med 2 små sykehus. Samstemt fagkompetanse har i sin tid klart og tydelig gitt uttrykk for at struktur med 2 små sykehus medfører en oppsplitting av spesialisthelsetjenesten og et tap av fagmedisinske løsninger for pasienter.

I tillegg kommer miljøbelastende transporter til kompetente faginstitusjoner i Bodø, Tromsø og St. Olavs hospital i Trondheim.

Det er ikke mulig å se Rana kommunestyres anbefalinger om lokalisering av Hovedsykehuset til Sandnessjøen som annet enn oppspill til denne striden.

Blinkende varsellampe fra overlegeforeningen. Foretaksmodellen plasserer kontrollfunksjoner og ansvar på styret, for gjennomføring av nasjonal sykehusstruktur og dimensjonering av sykehusene våre.

Et ansvar som påføres medlemmene i styret ved begrenset innsikt i prosessen og til situasjoner hvor de i sterk grad kjenner seg ledet av administrasjonens fremlegg.

Evalueringen av Sykehuset Østfold har avdekket alvorlige mangler i dimensjoneringen og gjennomføringen av nybygg ved sykehusene våre.

Hvis større deler av bygningsmassen skal eller må erstattes havner vi i et dobbelt uføre; de nye byggene blir for små, men vi har likevel ikke råd til å betale dem.

Resultatet er nybygg som er uegnede allerede ved åpning, og bidrar for en svekket økonomi som framtvinger et dårligere tilbud til pasientene.

Foretaksmodellen plasserer kontrollfunksjonen og ansvaret på styret i de regionale helseforetakene, som sitter med begrenset innsikt i situasjonen, og lar seg villig lede av administrasjonens fremlegg.

Vi kan ikke tillate oss å se at dette regime for byggeprosjekter av sykehusene våre blir videreført. Overlegeforeningen vil og må fortsette å avdekke resultatene av denne feilslåtte politiske forvaltningen.

Dimensjonering, finansiering av offentlige sykehus. Representantforslag om en ny politikk for finansiering og dimensjonering av offentlige sykehus. Dette dokument •Representantforslag 147 S (2019–2020) •Fra: Kjersti Toppe, Marit Knutsdatter Strand og Per Olaf Lundteigen

De sykehusplanene som legges i dag, vil få avgjørende konsekvenser for om vi kan tilby befolkningen trygg og forsvarlig helsehjelp i mange år fremover. Derfor er dette spørsmålet for viktig til å overlates til foretaksdirektører som ikke står ansvarlige overfor folket.

Harald Nyberg