Først vil jeg takke og berømme Siv Aglen for at hun tar tastaturet fatt for å beskrive hvor flott det er å være medlem i Brønnøy Arbeiderparti (se BAnett den 30.5.). Bakgrunnen er delvis svar på et par bekymringsmeldinger jeg har hatt i Brønnøysunds Avis.

Har jeg så grunn til å være mindre bekymra etter Aglens innlegg? Dessverre, nei, beklager.

Langt på vei bekrefter hennes innlegg faktisk det som var min første bekymring knyttet til følgende spørsmål ; «.....er det slik som mange av oss tror, at representantene fra Brønnøy Arbeiderparti hersker i kommunestyret helt etter eget forgodtbefinnende?»

I Aglens tilsvar heter det ; «Hvis man ikke klarer å finne kompromiss som alle kan bli enige om, så avgir vi hver vår stemme etter egen overbevisning og fortsetter å jobbe videre sammen som gode og vennlige partikollegaer.»

Jeg støtter tanken om at man må etterstrebe å være gode og vennlige også med dem man er uenige med, men med de forhold som Aglen beskriver som råder i Brønnøy Arbeiderparti kan en spørre om man trenger partier i det hele tatt. Slik Aglen tenker ville det vel vært bedre om vi hadde adoptert det gamle greske borger-kollektivet der medlemmene ble valgt ved loddtrekning, og kun var bundet av sine egne interesser. Jeg kan minne om at i det norske demokratiet ber en faktisk i valg om tillit fra velgerne og er bundet av et partis prinsipper og av det program en er valgt inn på.

I Aglens verden fungerer demokratiet slik; Sitat ; «Jeg kan forsikre alle som lurer at ankesaken ble behandlet i medlemsmøte i forkant av kommunestyret og alle Brønnøy Arbeiderpartis representanter stemte i overensstemmelse med det som var medlemsmøtets vedtak; både de som stemte for og de som stemte imot å anke.»

Jeg leser dette som at medlemsmøtet i Brønnøy Arbeiderparti stemte både for og mot å anke “Thorsen-saka” inn for Høyesterett. Igjen spør jeg; hva er poenget med partier og hva er poenget med å gjennomføre en avstemning når alle har like rett?

Igjen vil jeg berømme Siv Aglen for sine presiseringer, men de gjør på ingen måte min forvirring mindre.

Siv Aglen er jo også medlem i kor, og sågar har jeg sett i avisa at hun kan fungere som dirigent for samme. Det er da jeg lurer på om samme premisser gjelder der? Kan alle i koret synge de sangene en vil? Kan alle synge i det stemmeleie en sjøl finner for godt? Jeg tviler på at Kor i Øyan ville fått mange publikummere om det fungerte slik. Sånn er det også i idretten, der er det en fordel å vite hvilket lag en er på før en hiver seg ut i en kappestrid.

Siv Aglen er gruppeleder for Arbeiderpartiet i kommunestyret og jeg forutsetter at hun dermed skriver på vegne av hele kommunestyregruppa. Kommunestyregruppa er pålagt å stemme og argumentere i tråd med gjeldende partiprogram og kan bli pålagt å stemme i tråd med vedtak i partiets medlemsmøter. Jeg forstår at Aglen ikke liker at det er sånn, men dette er faktisk grunnlaget for folkestyret slik det fungerer i Norge.

Jeg vil gjerne avslutte med nok et gullkorn fra Aglens innlegg; “For oss er det viktig at folk føler seg trygge og hørt – uansett hva de mener”. Hva velgerne mener, eller hva som står i prinsipprogram og valgprogram synes helt underordnet.

Hvem «oss» er her er ikke helt klart. Kanskje er det et vedtak gjort i et gruppemøte?

Mitt siste spørsmål er om lederen for Brønnøy Arbeiderparti stiller seg bak Siv sine oppfatninger av hvordan et kommuneparti fra Arbeiderpartiet skal fungere?

Jeg avslutter igjen med en takk til Siv Aglen for mange «avklaringer». Nå skjønner jeg mye bedre hvorfor Arbeiderpartiet i Brønnøy ikke utgjør noen politisk kraft lenger.

«Når en ikke har noen plan eller mål vil alle veier føre fram….»

Iver Dreiås

Gammel og forvirret sosialdemokrat