Åslaug Haga lanserer i Brønnøysunds Avis 18.9. «Tre grunner til at kommunen må vurdere vindkraft.» Ale tre er typiske «vikarierende argumenter». Hagas reelle mål er nok at vindkraftbyggerne i NHOs «Fornybar Norge» skal få nye konsesjoner.

Haga innleder slik: «Kommunene bør si ja til konsekvensutredning av vindkraft. Det vil få fram fakta, sikre at folkemøter arrangeres og legge til rette for diskusjoner om fordeler og ulemper ved prosjektene.»

Relevant kunnskap er en fordel i alle saker. Men hvis en kommune følger Hagas ønske, bør kommunen også sikre seg grunnlag for et reelt valg mellom ulike teknologier. Ikke bare ulike konsekvenser av naturraserende vindkraftverk.

Kommunene bør selvsagt først sjekke om tilstrekkelig med strøm kan skaffes gjennom oppgradert vannkraft, energieffektivisering og solenergi på bygg. Hvis dette ikke er nok, bør mer vindkraft måles opp mot mulighetene moderne kjernekraft kan gi. Først da får Hagas forslag om folkemøter «for diskusjoner om fordeler og ulemper ved prosjektene» et reelt innhold.

Hagas tre grunner for å bygge mer vindkraft trenger også kommentarer:

1) Haga: «For det første er konfliktnivået rundt vindparker i drift lavere enn det motstanderne forsøker å skape inntrykk av.»

Kommentar: Konfliktnivået varierer selvsagt, avhengig av lokale forhold. Til nå har 65 vindkraftverk med 1392 turbiner bygd ned 600 km² verdifull natur. Det folkelige vindkraftopprøret i 2019 gjorde at Solberg-regjeringen måtte skrote «Nasjonal ramme for vindkraft». I kommunevalget ble «vindkraftpartier» i mange kommuner kraftig redusert. Og konfliktnivået er fortsatt høyt, de aller fleste stedene.

2) Haga: «For det andre byr vindkraft på muligheter for kommunene. Etter at regjeringen har endret skattene er vindturbinene rene pengemaskiner for kommunen.» Hun skriver også: «Det skapes også lokale arbeidsplasser i driftsfasen.»

Kommentar: Konsekvensutredning av både vindkraft og kjernekraft vil vise hva som gir den beste «pengemaskin» for vertskommunen. En slik sammenligning vil ikke falle ut til vindkraftens fordel, pent sagt.

Spesielt vil antall nye arbeidsplasser bli svært forskjellig. NRK viste i en artikkel i 2021 at de da 43 etablerte vindkraftverkene hadde 240, dvs. i snitt 5–6 lokalt ansatte. I dag har vi 65 vindkraftverk, som ifølge NVE produserer knapt 17 TWh. Det suverent største, målt i produksjon, er Øyfjellet ved Mosjøen. Der produserer 72 turbiner, fordelt på 40 km², 1,3 TWh pr. år. Ifølge hjemmesiden har Øyfjellet Wind 15 lokalt ansatte.

Til sammenligning: Ett kjernekraftverk av typen GE Hitachi BWRX-300 produserer 2,5 TWh strøm på et areal tilsvarende et internasjonal fotballstadion og gir 75 faste arbeidsplasser. Denne typen arbeidsplasser gir 2–3 arbeidsplasser «utenfor porten».

Ifølge Norsk Kjernekraft kan vi ta i bruk kjernekraft innen ti år, raskere enn det også om myndighetene vil.

3) Haga: «For det tredje trengs kraften. Halvparten av energien som brukes i Norge er fossil og skal fases ut.»

Kommentar: Nye vindkraftverk er den suverent mest negative måten å skaffe fram mer utslippsfri energi på, for å redusere bruken av fossil energi. Det satses altfor lite på mer effektiv bruk av den strømmen vi produserer. Allerede i 2010 dokumenterte det offentlige Arnstad-utvalget at vi kunne hente ut 40 TWh gjennom energieffektivisering i bygg innen 2040. Men lite er gjort. EUs direktiv for energieffektivisering fra 2012 er f.eks. ikke godkjent i Norge.

Det er ikke satset på oppgradering av vannkraften. Tvert imot har sittende regjering innført skatteskjerpelser som gjør at ferdige prosjekter er lagt i skuffen. Ifølge NTNU er potensialet opp mot 20 TWh, uten vesentlige nye naturinngrep.

Multiconsult har vurdert potensialet for solenergi på bygg til 66 TWh. Myndighetenes bidrag: tilskudd til solenergi på bygg mer enn halveres 1. oktober i år.

Statnett har prioritert å bygge nye utenlandskabler, og sviktet sin primæroppgave: å sikre et velfungerende kraftnett innenlands. Det gjør at det overskuddet vi har i normalår, ikke er tilgjengelig der strømmen trengs her i landet, men blir eksportert.

I sum: Kraftfull satsing på energieffektivisering, oppgradering av vannkraft og solenergi på bygg, vil gi oss store mengder strøm. Hvis det så, i tillegg til dette, skulle bli behov for mere, vil moderne kjernekraft være et langt bedre alternativ enn flere vindkraftverk.

Å være klar for kjernekraft om ti år, vil også sette oss i stand til å demontere eksisterende vindkraftverk etter hvert som konsesjonsperioden går ut. I tillegg til å ta tilbake naturen, vil kommunene få større inntekter og langt flere arbeidsplasser enn noe vindkraftverk kan gi!

Hogne Hongset

Kjernekrafttilhenger og naturverner