Etter at kystsoneplanenes konsekvensutredning kom hadde jeg for min del ventet at kommunenes politikere med ordfører i spissen inviterte til dialog og informasjon med folkemøter i samfunnet vårt. Men det som man får servert med store bokstaver er at «noen i Roma» nok en gang skaper trøbbel for framtidsvisjonene til ordføreren, ferdig snakka! Firmaet som har tatt jobben med utredningen har stor fagkunnskap og ekspertise for å utrede og hjelpe samfunn med verdensarv til blant annet avbøtende tiltak. Man kan lure på om disse avbøtende tiltakene ikke skal diskuteres overhodet, akkurat på linje med fiskeriene som jeg skal ha søkelys på her. Er det fordi det kan komme på plass arbeidsplasser som i neste omgang ikke gir argumenter for at den eneste redningen for vegasamfunnet er oppdrettsnæring innen verdensarvområdet?

Jeg vil nå spesielt ta for meg ordførerens tilsynelatende manglende forståelse og kunnskap om fiskeri. Andre Møller har trist nok drevet en bevisst minimering og devaluering av fiskerinæringen på Vega over år, særlig etter at oppdrettsplanene i verdensarvområdet tok form. Nylig hevdet han at ingen kan leve av lokalt fiske lenger (BA, 3.3.2023). I dag står det 13 fiskere på B-bladet på Vega. Her holder han seg ikke til fakta. Og, om det er kvoteeiere han mener, så er det jo mange som lever av fisket uten torskekvote. Til hans opplysning så har det alltid vært slik at fiskere og folket langs kysten har hatt andre inntjeningsområder. Hvis fisket sviktet et år, så skulle det være flere føtter å stå på. Dette er kjent kunnskap for å overleve langs kysten; man har en liten gård, rorbuutleie og turisme i sesongen i tillegg til fisket. Sjarkfisket er et miljøvennlig fiske som holder folk boende langs kysten og en sjark med fisker skaper to arbeidsplasser på land i foredlingen m.m. Det er ikke sant at folk ikke kan leve av fisket, tvert imot kan det skape mere arbeid.

Hva må de som driver fiske tenke om seg selv og sin næring når de blir tidvis blir usynliggjort av den som er vår øverste tillitsvalgte i kommunen? Fiskeriene har vært og er en viktig næring som har gitt oss oppholdelse og overlevelse i 10.000 år. Ved å «nedlegge» fiskeriene på Vega så blir det heller ikke konkurrenter til havet, som han sier at han skal «bruke» med kommunestyrets velsignelse. Havet er allmenning og eies av oss alle, ikke bare han og de 14 i kommunestyret, som jeg etter hvert har problemer med å anse som mine representanter i dette spørsmålet. Meldingen ut til befolkningen er videre – hvorfor skal vi ta vare på gyteplasser og grunnområder i havet vårt når vi ikke har fiskere som driver? De som kjenner havet utenfor Vega, vet at Mowi-blåsene ligger over et særdeles verdifullt gyteområde for flere fiskebestander. Får man fiskeriene helt bort, så er det jo heller ikke noen konkurranse om havet, da kan man jo bare legge merdene på de gode gyteplassene, slippe ut skitten og dermed er man helt sikker på at kysttorsken ikke gyter videre der. Jeg må si at uansett om det hadde vært verdensarv her eller ikke, så hadde ordførerens uttalelser om fiskere og fiskeri stått i et grelt lys. Jeg kjenner på skam på hans vegne når han drar ned ei næring slik han gjør.

I det lokale Aps program (og heller ikke så mye hos andre partier) kan man ikke se en god videreførelse eller planer for stimulering av fiskerinæringen som historisk har brødfødd oss alle. Fisket har fundert det vi har av kommunale institusjoner; kirke, rådhus, administrasjon, skole og helsestell; alt dette fra hardt arbeid på havet. Det hadde vært på plass med en respekt for fortiden og fiskeriene her vi bor ute i havet. I en lokal fiskeravis, ja, Fiskarlaget på Nes og Holand hadde ei egen avis for smått og stort på 1940–50 tallet. I avisen som kaltes «Havets Røst», så skriver Edvardt Arntsen (Edvardt på Småhauan):

«Men kanskje er det en hensikt med alt, resultatet av de to siste vinters fiske med svenskepilken er at vi har fått påbegynt en del nye veier, vi har fått grus på gamle veier, vi har fått planert lekeplassen og vi har fått noe å krangle om. Skal vi så håpe på at svenskepilken gir oss mere fisk på hjellene i Lofoten til kommende vinter, eller skal vi håpe den gir oss nye veier til våren?»

Her sier Edvardt noe om hvordan fiskeriene skaffet nødvendige midler til samfunnsbygging her vi bor. Vegasamfunnet, som en gang sendte 600 mann til Ballstad på vinterfiske var i særstilling kjent for gode fiskere, seilere og sjøfolk. Jeg har selv vokst opp i en familie der min far, bestefar og oldefar var fiskere, ja, alle mannfolka så langt slekten gikk bakover. Den tusenårige kunnskapen finnes ennå hos de som driver, så hadde politikerne i Vega tatt sin rolle alvorlig så hadde de for lengst skaffet tilskudd og hjelp til unge i en startfase for å nyttiggjøre seg den kunnskapen som ennå finnes. Ingen som vil prøve seg sa du? Det stemmer ikke! Jeg kjenner personlig flere unge som mer enn gjerne vil prøve seg! Men, hvis man har snakka ned en næring over tid, så er jo dette et negativt signal til unge som har lyst til å bli fiskere. Hvilken støtte kan de regne med i denne kommunen? Ingen! Herøy kommune med 1.800 innbyggere har 27 fiskere (B-blad), noen av dem unge som har fått hjelp og tilskudd fra sin kommune. Brønnøy kommune har 27 fiskere, noen av dem også med lån fra næringskassa i kommunen. Og kom ikke å fortell meg at å bli fisker er romantisering og gammelt vås! Fiskeribladet (16. mars 2023) kan fortelle at det ikke har vært større økning av unge fiskere i Norge siden 2013. Dette burde vi kunne sammenligne oss med på Vega, men det kan vi ikke og årsaken er helt åpenbar! Og, hva skal vi med den nybygde fiskerihavna når man ikke hjelper unge fiskere i gang med yrket? Den havna står tom uten verken naust eller båter, og det uten at noen stiller spørsmål ved hensikten ved å bruke så av mye av offentlige midler uten at vi ser effekter av det. Er den ikke ment for fiskeri?

Hvilken historie fortelles om vegasamfunnet, og hvem har makt til å fortelle historien? Vega forstummer når den som har politisk makt ikke går i dialog med egen befolkning og i tillegg kan oppfattes som sint – dermed åpnes det ikke for en sunn debatt. Vi står fattige tilbake uten mulighet for å tilegne oss kunnskapen som kan ta oss videre. Hva må unge vegværinger tro som bor på arbeids- og studiesteder utenfor Vega? Man ber om råd for å forvalte og utvikle verdensarven, men firmaet Instead Heritage blir til «en gjeng nede i Roma» som skal bestemme over oss. Respekten for at andre kan tilføre kunnskap og løsninger synes forlatt. Er det dette samfunnet vi skal få unge heim til? Det raljeres med kunnskapsbaserte løsninger, som ikke er synsing, men råd basert på solid kunnskap fra andre steder med lignende dilemmaer. Hvis ikke kommunen er i stand til å møte befolkningen, så kan det hende vi er noen andre tar initiativ til en bredere debatt. Nå er det på tide å fortelle og skape en ny historie om handler om grunnlaget for flere næringer og særlig havbaserte næringer som kan bidra til arbeidsplasser som vårt verdensarvområde tåler.

Inger Pedersen

Fiskerdatter fra Nes

For ordens skyld: Innleggsforfatteren er i nær familie med journalist Bård Pedersen i Brønnøysunds Avis. Red.