BA omtaler tirsdag 20. juni – Åpent møte arrangert av Brønnøy Næringsforum og Helgelandsrådet. Møtet tar utgangspunkt i: «Vi har for lite elkraft til å dekke morgendagens kraft behov – hva gjør vi?». Lederen omtaler saken i samme avis.

Både møtet og lederartikkelen bekrefter det vi får innprentet som en sannhet hver dag i det landsdekkende nyhetsbildet; at vi har for lite elkraft i Norge.

Norge skal selvfølgelig øke kraftproduksjonen, drive med energiøkonomisering, solenergi og øke kraftpotensialet i eksisterende kraftverk med videre, men vi kan aldri bli Europas batteri.

Utsagnet om at vi har for lite kraft, bygger på at strømmen er lagt ut på børs og blir solgt på et Europeisk kraftmarked i krise og levert via kabler som fungerer som eksportkabler. Prisen blir bestemt av den som byr høyest ett eller annet sted i Europa, samt at det i salgskjeden er en rekke fordyrende mellomledd.

Det er mer interessant spørre: «Hvorfor får vi kraftunderskudd i Norge og hva kan vi gjøre?»

Norges eksport av vannkraft til Europa er en dråpe i havet (1 prosent) i det europeiske markedet. Vår eksport av gass til Europa har langt større betydning.

Norge har alltid hatt kraftoverskudd og dette overskuddet ble solgt og levert via utvekslingskabler til Norden, ifølge prognosene vil vi fortsatt ha overskudd, sett i forhold til eget bruk. Med dagens kraftregime forsvinner dette kraftoverskuddet via eksportkabler til høystbydende i Europa, i stedet for at det kan brukes til å skape arbeidsplasser i Norge, for eksempel til utbygginga på Toft, som til overmål ifølge artikkelen må betales av kunden selv (antar at bortfall av leveringsplikten ligger til grunn).

Det virkelige problemet er at norske myndigheter etter at vi ble del av Acer og etter at de nye strømkablene til England og Tyskland ble tatt i bruk ikke synes å ha muligheter eller vilje til å regulere bruken og prisen på elkrafta vår eller arvesølvet som det også kalles. Vannkrafta vår er bygd av norske skattekroner, med den hensikt å bygge samfunn. Det som var vårt viktigste fortrinn og infrastruktur er nå en handelsvare uten styring og kontroll. Kostpris for strømmen vår er 12–13 øre/KWH og selges på det meste opp mot hundregangen mer. En slik overprising ville normalt gitt aktøren prismyndigheten på nakken og påfølgende reguleringer.

Foran kommende kommune og fylkestingsvalg og neste stortingsvalg bør folk merke seg at dette er villet politikk som alle partier unntatt Rødt, SV og Sp står bak. Det må nevnes at store deler av fagbevegelsen og Ap-grasrota også var motstandere.

Hensikten synes å være at vi skal bli vant med et skyhøyt prisnivå på strøm, slik at det blir penger å tjene på vind både til lands og til vanns.

I det åpne møtet vises til Energikommisjonens rapport. For de som ønsker å sette seg inn i saken anbefales også Alternative Energikommisjonens rapport (nedsatt av Industriaksjonen).

Magnar Bakksjø