Sist tirsdag kom omsider gladmeldingen fra fiskeriministeren om at Nærings- og fiskeridepartementet foreslår en ordning med nye miljøvennlige tillatelser innen oppdrettsnæringen. Dette er en erkjennelse av at veksten i havbruket bør skje innen mer bærekraftige rammer, selv om denne nye ordningen skal komme i tillegg til eksisterende system.

Kravene som foreslås i ny ordning er:

1. Null utslipp av egg og frittsvømmende stadier av lakselus

2. Minimum 60% oppsamling av slam

3. Krav til rømningssikkerhet

Senterpartiet har gjennom hele inneværende valgperiode etterlyst en målrettet satsing på mer bærekraftige produksjonsmetoder, blant annet gjennom spørsmål til daværende fiskeriminister i 2018. I Nordland er vi flere partier som har foreslått tildeling av et gitt antall tillatelser med strenge miljøkrav, basert på dokumenterbare kvaliteter, og ikke høyest mulig pris i en auksjon. Vi ser behovet for å legge til rette for fortsatt vekst i sjømatnæringen, samtidig mener vi at nye metoder må premieres. Forhåpentligvis kan gode insentiver føre til at flere selskaper tester ut nye løsninger som oppfyller de foreslåtte kravene.

Vi vet at aktører som har utviklet nye teknologiske løsninger med lukkede merder i sjøen faktisk har lyktes i sin produksjon. Disse aktørene har i stor grad på eget initiativ forsøkt å løse miljøutfordringene som finnes, uten at det har blitt lagt til rette for videre vekst og fortsatt produksjon med de nye teknologiene.

Det er mange grunner til at vi må stille nye krav til den videre veksten innen havbruk. Erfaringene fra lukkede merder er svært gode på mange viktige områder. Etter mange års drift gjennom utviklingstillatelser er det dokumentert null lus, og dermed null lusebehandling. Lakselus er kanskje den største utfordringen i tradisjonelt oppdrett, og verken medisinsk, kjemisk eller mekanisk behandling er ideelt for miljøet eller fisken. Merdene har vist seg å være svært rømningssikre, og vi vet at rømt oppdrettslaks er en trussel mot villaksen vår. Det er også svært lav dødelighet i denne typen produksjon, og vi mener fiskevelferd bør stå skarpere i fokus.

Til sist er det slik at både landbaserte og lukkede anlegg i sjø samler opp slam, det vil si «feskskjit» og fôrrester. I dag gjenvinnes mye av dette slammet til biogass, og det jobbes med metoder for å omdanne det til gjødsel eller annen type næring. Fosfor er en ressurs som kan bli mangelvare i verden, og gjenbruk av fosfor fra fiskeslam er svært interessant. Gjenvinning av fiskeslam til både energi og næringsstoffer er god sirkulærøkonomi, og vi må legge til rette for at disse ressursene ikke havner på avveie. I tillegg vil oppsamling og bearbeidelse skape ny aktivitet, og flere lokale arbeidsplasser.

I den videre prosessen med tildeling av miljøtillatelser, er Senterpartiet særlig opptatt av to aspekter:

* Tillatelser må gis til aktører som har dokumentert gjennom faktisk produksjon over tid at de kan levere innenfor de gitte miljøkravene. Det må kunne vises til praktiske erfaringer og vitenskapelig dokumentasjon på de forskjellige parametere, og ikke bare være ikke-utprøvde konsept i en innovasjonskonkurranse.

* Aktører som oppfyller kravene må ikke utelukkes gjennom en auksjonsordning som gjør at tillatelsene blir svært kostbare. Vi mener det nettopp må være dokumenterbare krav som må ligge til grunn, og helst bør miljøtillatelsene være kostnadsfrie. Dersom man legger opp til en vanlig auksjon, utelukker man automatisk de mindre, innovative selskapene som gjerne har lokal forankring, men som ikke har kapital til å gå inn i en slik budrunde.

Senterpartiet ser frem til høringsprosessen rundt forslaget, og vi skal i ny regjering sørge for å innarbeide miljøvennlige oppdrettstillatelser som en pådriver for mer bærekraftig vekst.

Britt Kristoffersen, Senterpartiet

Ordfører Hábmera suohkan/Hamarøy kommune

Torhild Haugann, Senterpartiet

Ordfører Vevelstad kommune

Kari Anne Bøkestad Andreassen, Senterpartiet

Fylkesordfører Nordland fylkeskommune