I vår urolige verden er det viktig at også Norge skaffer seg en bedre matsikkerhet. Sikker tilgang på trygg mat er jordbrukets samfunnsoppdrag. Da må jordbruket settes i stand til å utføre dette oppdraget. Økt lønnsomhet er helt sentralt.

Stortinget har vedtatt at vi skal øke sjølforsyningsgraden av mat i Norge til 50 prosent. Verktøyet er en opptrappings- og jamstillingsplanen, men den må gjennomføres. Grytten-utvalgets tall er ikke lagt til grunn for årets forhandlinger. I tillegg har statsråden avlyst opptrappings- og jamstillingsplanen for inntektene i jordbruket, foran årets forhandlinger. Å avlyse det som både er skrevet i regjeringserklæringen (Hurdalsplattformen) og er vedtatt i stortinget går på troverdigheten løs. Denne oppgaven kan ikke overlates til neste regjering.

Nå er det på tide at vi stiller spørsmålet: Hvor lenge skal regjeringen få trenere stortingets vedtak om opptrapping og jamstilling? Dette holder ikke. Regjeringen kan ikke ha skjønt hvor mye det haster med å få snudd utviklingen i norsk jordbruk. Tida renner snart ut.

Eller er det sånn at Sp og Norges Bondelag nå er kommet til sitt sanne jeg, når bare de to sitter ved forhandlingsbordet? Begge ble presset til å gi løfte om inntektsjamstilling innenfor denne stortingsperioden, de gjorde det i tolvte time, men ingen av dem ønsket det. Det er viktig å huske på når forhandlingene fortsetter på sin vei mot stortingsbehandling.

Matproduksjon er minst like viktig som det militære forsvaret, i beredskapssammenheng. Matproduksjon må inngå i totalforsvaret. Da er det helt avgjørende å ha tilgjengelige jordbruksarealer i god hevd, og ikke minst, kompetente bønder med et funksjonelt produksjonsapparat, som produserer mest mulig av maten til den norske befolkning, før kriser oppstår. Det er for seint å bygge opp jordbruket igjen, etter at det er lagt ned.

Å øke sjølforsyningsgraden betyr å utnytte fotosyntesen. Planteproduksjonen skal økes optimalt, særlig på korn og gras. Vi må bruke penger på å sette jorda i bedre stand til å gi større avlinger, vi må dyrke ny jord, og ikke minst må vi gå til kamp mot krattskogen, som holder på å vinne tilbake tidligere dyrka jord, særlig i Nord-Norge. Og vi må utnytte beiteressursene i utmarka til mat. Vi må bruke investeringsmidler til å sette jorda bedre i stand og vi må omforme arealtilskuddene til å stimulere til rett plantevalg på den enkelte teig, og også kompensere for driftsulemper.

I tillegg må vi la alle drøvtyggerne få utnytte sin unike evne til å omdanne gras til menneskemat, først og fremst melk og kjøtt. Denne evnen drøvtyggerne har er vi avhengige av hvis befolkningen skal få nok og ernæringsmessig trygg mat, som altså samfunnet har bestilt. For å øke norskandelen til drøvtyggerne trenger vi bedre grovfor.

Kornproduksjon er den viktigste produksjonen for å nå målet om 50 prosent sjølforsyningsgrad. Her bør vi øke ambisjonsnivået betydelig. I 1990 hadde vi en million dekar mer korn enn i dag. Tar vi dette arealet i bruk igjen til korn kan det gi 400.000 tonn korn.

Per-Anton Nesjan

Sentralstyremedlem i Rødt