Etter å ha tilbrakt fem uker i Velfjord sommeren 2021 fikk jeg lyst til å skrive noen ord om bygda som er mitt «ferieparadis». Jeg reiste fra Velfjord for godt som 16-åring i 1956. Siden har jeg vært tilbake hver eneste sommer i 65 år. Som pensjonist har det blitt både to og tre ganger i året. For meg og våre to gutter har det å gå i Velfjord-fjellene, fiske i sjø, elver og vann vært den optimale sommerferie. Nå ser det ut til at denne lysten har smittet over på barnebarna også.

Gjennom disse årene har jeg reflektert over endringer som har funnet sted i bygda. Mange til det bedre, og noen mindre gode. Slik vil det vel være i et samfunn i utvikling. Mange mindre gårdsbruk har gått ut av drift, mange nye arbeidsplasser har kommet i stedet. Eksempelvis kalksteinsbrudd med utskiping som sysselsetter både bygdefolk og utenbygds. Fiskeoppdrett er nytt siden jeg bodde i Velfjord. Likeså turisme, for eksempel gjennom båtutleie og overnattingsmuligheter både i Hommelstø og på Nevernes. En del turister besøker også kulturhistoriske perler som Nevernes Havn og Velfjord Bygdemuseum i sommerhalvåret. I år fikk jeg være med på åpningen av sesongen for Nevernes Havn hvor det var utstilt malerier av kjente kunstnere. Der var det også musikalske innslag og bevertning. Velfjord har fra gammelt av vært kjent for å ha et rikt kulturliv med revy, sang og musikk, selv om aktiviteten har gått litt i bølger.

Av andre positive ting som har skjedd i de senere år er bygging av nytt omsorgssenter på Rugåshylla slik at eldre med pleiebehov slipper å flytte ut av bygda på sine gamle dager. Dette gir også flere arbeidsplasser. Det samme gjelder ungdomsskolen, barneskolen og barnehagen som alle er viktige for barna, og for foreldre som jobber i bygda. Da jeg gikk på Hilstad skole på 1950-tallet var vi ni elever i min årsklasse. Etter det jeg har hørt, begynte det 15 elever på barneskolen denne høsten.

På idrettsfronten har bygda et idrettsanlegg som vi som tenåringer og interessert i idrett bare kunne drømme om. Etter det jeg har forstått skal idrettsanlegget nå utvides. Idrettslaget har for øvrig stått i bresjen for å bygge flere gangstier i terrenget for mosjonister og andre turgåere som vil gå litt utenfor allfarvei. Jeg prøvde sjøl Kirkestien i sommer hvor det også var bygd gapahuk og grillhytte for allmenn bruk. Jeg gikk og Nevernes-stien til utkikkspunkt mot Storbørja og Langfjorden. Langs denne stien var det plassert bronseskulpturer laget av kjente kunstnere. Etableringen av Lomsdal-Visten nasjonalpark er et tiltak som virkelig har vært med på å sette Sør-Helgeland på kartet. Området har etter opprettelsen åpenbart bidratt til å øke besøket av både nasjonale og internasjonale turister som er glad i natur.

For de av oss som har behov for å reparere sommerhus en gang iblant, finner en som regel det man trenger på en lokal trelasthandel, både til snekring og maling. Kundekretsen til denne bedriften, som også har en forgrening til Vega, er selvsagt langt større enn bare sommerturister.

Under samme tak finnes en nyinnredet og moderne kolonialbutikk med godt vareutvalg og selvbetjent kasse. Det siste er det bare en av de fem kolonialbutikkene i Ås sentrum som har. Trenger man grus eller singel kan man kjøpe det hos en lokal leverandør og få det tilkjørt nærmest på dagen.

Det er gledelig å se at bygda Velfjord «lever», med mye initiativ og aktivitet som tyder på at bygda er i positiv utvikling. Velfjord er mer enn den vakre naturen man passerer når man kjører mellom E6-en og Brønnøysund.

Frik Sundstøl

Ås