Den langvarige lærerstreiken i sommer og høst ble av regjeringen 27. september avsluttet med tvungen lønnsnemnd med følgende ord av arbeids og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen:

« Partene har dessverre ikke funnet en løsning på konflikten. Streiken fører nå til alvorlige samfunnsmessige konsekvenser for barn og unge. Jeg er spesielt bekymret for elevenes opplæring, utsatte barn og unge, og deres psykiske helse.»

Og nå er det snart jul igjen og tid for at kommunebudsjettene skal vedtas. De fleste av oss har jo forhåpninger om at det ligger noe av det vi ønsker oss aller mest under juletreet. Dessverre er det ikke alle som får disse forventningene innfridd. Heller ikke i år.

Dette gjelder i høyeste grad også i år for de som jobber og har sitt virke i kommunesektoren i Nordland. De som er bærebjelken i vårt velferdssamfunn opplever ved juletider hvert år innstramninger og forslag til kutt som går ut over barn i barnehager og unger på skolen. Spesielt de mest sårbare barna. Den samma leksa gjentar seg også dessverre i år.

Det foreslås kutt i lærerstillinger, og det mangler penger til læremidler: «Det ryker fra kopimaskinen i norsk skole» lød den treffende tittelen på en sak i Midtnorsk debatt i fjor på denne tiden. Utdanningsforbundet får lignende tilbakemeldinger fra det ganske land også fra Nordland i år. Det er over to år siden de nye læreplanene i fagfornyelsen først ble tatt i bruk. Innføringen skjer ikke uten problemer. Gjengs tone er at mange skoler fortsatt mangler oppdaterte læreverk.

I tillegg hører vi om at elever som har rettigheter etter opplæringsloven til spesialundervisning ikke får oppfylt dette. Opplæringsloven brytes hver dag da elever som trenger det mest ikke får tilgang på kvalifiserte lærere med videre. Dette medfører bla at støtteapparatet rundt elevene blir enda mer utarmet. Det blir lengre ventetid, og færre sårbare barn vil få den hjelpen de trenger.

Halvparten av skolelederne sier at skolenes økonomi er såpass dårlig at de tvinges til å velge mellom hvilke lover de skal bryte for å holde budsjettene, viser nye funn. – Et varselrop, sier Tormod Korpås, leder av sentralt lederråd i Utdanningsforbundet.

– Myndighetene må ta det skolelederne uttrykker her om skoleøkonomien svært alvorlig, mener Korpås.

Det er få skoler som oppgir å ha en god økonomi, viser den ferske undersøkelsen Respons analyse har gjort for Utdanningsforbundet. Over halvparten av rektorene (54 %) beskriver den økonomiske situasjonen ved skolen som svært eller ganske dårlig.

I sum sliter dette på undervisningspersonet som ser seg rundt etter andre jobber, noe som vil forsterke rekrutteringsutfordringene i skolen. Dette er alvorlig, og nå er det på tide politikerne både på nasjonalt nivå og i kommunene tar dette på alvor. Dette har vi i Utdanningsforbundet påpekt år etter år.

Et samfunn velger hvor stor offentlig sektor skal være etter hvilke oppgaver som bør utføres av det offentlige. Hva offentlig sektor skal levere er derimot et politisk valg. Koronakrisa avslørte at dimensjoneringen av offentlig sektor på flere områder har vært for svak. Dette må gjøres noe med ved å styrke kommuneøkonomien i det kommende statsbudsjettet. Kommunene må få større handlingsrom til utføre det de er pålagt av sentrale myndigheter. Og det må øremerkes midler til oppvekstsektoren.

Samtidig er det viktig at kommunene først og fremst må prioritere velferdstjenestene og lovpålagte oppgaver som bla er barna i barnehage og skole. Å bruke penger på skole er en god investering, både menneskelig og økonomisk.

I flere kommuner mobiliseres det nå nok en gang for motstand mot disse kuttene.

At ungene skal få mulighet til å få et godt, trygt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Og ikke minst få kvalifiserte lærere som skal bidra til dette.

Kjære politikere; vis i praksis at dere mener noe med å sikre gode rammevilkår for skolene som dere sier dere skal gjøre i politiske program og festtaler.

Kjære politikere la lærere, assistenter og andre i skolemiljøet få tid, tillit og ressurser til å gjøre den jobben vi er satt til å gjøre, og som det forventes at vi skal gjøre. Vi har verdens viktigste yrker gjennom danning og utdanning av unge mennesker! Det vi kaller for framtidsinvestering!

Kjære politikere vis at dere i praksis vil prioritere de mest sårbare i dette samfunnet. Våre barn og unge!

Kjære politikere: Vi ber nok en gang om å stoppe de uverdige kuttene i oppvekstsektoren!

Einar Hanssen

Kontaktperson grunnskole

Utdanningsforbundet Nordland