DRG står for diagnoserelaterte grupper og er et system for klassifisering av behandling i spesialisthelsetjenesten. Prinsippet er enkelt: jo høyere aktivitet på et sykehus, desto større blir inntektene. Og det er her DRG-systemet kommer inn, forskjellig behandling blir priset forskjellig etter dette systemet. Diskusjonen om tarmkreftkirurgi på Helgeland er et godt eksempel; slike operasjoner er i DRG-systemet priset så høyt at de er særdeles attraktive for et sykehus og nettopp på grunn av at helse er stykkprisfinansiert så er det så viktig for det enkelte sykehus å sikre seg disse operasjonene, og det vil være særdeles ugunstig rent økonomisk for Helgelandssykehuset hvis Helse Nord bestemmer at disse operasjonene skal flyttes, til eksempelvis Bodø.

Norske sykehus har halvparten av finansieringa gjennom innsatsstyrt finansiering (ISF). Helseforetakene får betalt fra staten basert på antall operasjoner og andre behandlinger målt i DRG-poeng. Jo flere DRG-poeng, desto større del av helsepotten.

Fødsler og barselomsorg er priset i den nedre enden av skalaen og er ikke så attraktivt å drive med for et sykehus. Det å ha tid til å drive omsorg for pasienter som er innlagt i spesialisthelsetjenesten er faktisk ikke priset i det hele tatt og skaper da selvsagt ikke inntekt for sykehusene.

Vi hører ofte om pasienter som blir utskrevet «for tidlig» fra sykehusene. Her har DRG-systemet spilt inn idet det utløser inntekt for spesialisthelsetjenesten at pasienter blir innlagt, men ikke at de blir liggende for lenge, da blir de en kostnad. Og da oppstår det et gap mellom sykehus og kommuner, som får videre ansvar for pasienten. Dette gjelder svært ofte eldre pasienter som har sammensatt sykdomsbilde og som krever mye omsorg. Vi vil tro at det ikke er tilfeldig at geriatri ikke er den mest populære spesialiteten innen medisin.

Vi påstår ikke at faglige vurderinger blir påvirket av dette systemet, men vi påstår allikevel at dette er en feil måte å finansiere helse på. Helse har altfor lenge vært stykkprisfinansiert i Norge og samtidig som det skal spares skal flere pasienter behandles. Vi påstår også at administreringen av våre helseforetak er sterkt preget av denne måten å tenke finansiering på. Dette går ikke opp, og systemet går i DRG-fella. Resultatet er ansatte som blir sykemeldte på grunn av for stort arbeidspress, for en slik tenkning krever at det produseres mer og da må de ansatte springe fortere og får dårligere tid til å utføre sine oppgaver. Det er flest kvinner som jobber i helsevesenet i et system hvor deltid snart er mer normalt enn heltid. Vi risikerer også at pasientsikkerhet og kvalitet blir skadelidende.

Et paradoks i denne sammenheng er at dette systemet opprinnelig ble utviklet for det amerikanske Medicare. I USA er det, som kjent, helt vanlig å sette en prislapp på sykdommer og tilstander og omsette dette på det private marked. Hvordan noen kunne tenke at dette skulle kunne passe inn i et norsk system vites ikke, men konsekvensen er tydelig for alle …. kanskje med unntak av helseministeren.

Vårt lokale helseforetak er et godt eksempel på slik tenkning. Helgelandssykehuset evner ikke å forklare sitt virkeområde at nytt sykehus ikke dreier seg om arbeidsplasser og lokalisering, men om pasientsikkerhet og kvalitet i alle ledd av pasientkjeden. Vi opplever også at en allerede topptung administrasjon blir tyngre og tyngre mens den pasientnære delen av foretaket opplever stadig større kutt. Foretaket har ennå ikke maktet å forklare de ansatte hva som skal skje videre med «Nye Helgelandssykehuset», dette til tross for godt betalte prosjektdirektører.

Helgelandssykehuset må forstå at ledelse er et fag, og vi trenger tydelige, inkluderende og handlekraftige ledere som evner og forstår at de ansatte er deres aller største ressurs. Vi har store forventninger til at den nye direktøren kommer til å følge dette opp fra første dag. Helgeland trenger en spesialisthelsetjeneste som er til for pasienten og som ikke sparer seg til fant.

Jørn Johansen

Styreleder

Fagforbundet Brønnøy og Vevelstad avdeling 203