En sen maidag i år landet jeg i Napoli på vei til Agerola på Amalfi-kysten. Den to timer lange bilturen fram til hotellet, var fylt med galskap, blåe og hvite flagg, store bilder av fotballegenden Maradona og tuting og hoiing i alle de små landsbyene vi passerte. Napoli hadde vunnet Serie A. Italienske fotballfans er de mest trofaste i hele verden, og har du ventet i 33 år på et nytt seriegull, er det lov å la følelsene ta overhånd.

En sen høstdag i oktober ruslet jeg gatelangs i Vinci – en rolig liten småby i Toscana. Tempoet passet perfekt etter en lat dag med lang lunsj, besøk på da Vinci-museet, og en tur innom den lokale bakeren som lokket med ferske brød og mengder med søte småkaker. Etter siestaen og solnedgangen våknet de små kafeene og restaurantene til live. Her møtes hele familien til en sosial sammenkomst.

Dette er to ferske opplevelser som viser litt av hva italiensk hverdagsliv har å by på. Småbyene med lokal patriotisme som en del av grunnfjellet i samfunnet. For meg, en litt stiv og keitete nordlending, må jeg innrømme at det tok et par dager å bli vant til å hilse høyt og tydelig hver gang jeg gikk inn eller ut av en butikk.

Det er også veldig deilig å vite at vi faktisk har mye av det samme her hos oss på Sør-Helgeland. Blomsterbutikken på hjørnet, bokhandel med litt ekstra, sportsbutikk og en skikkelig god bruktbutikk. Lista er mye lengre – veldig mye lengre hvis vi tar med håndverkere, frisører, bussjåfører, feiere og lakserøktere. NB! Bare noen få er nevnt – det fins så mange mange flere!

Problemet er at mye av dette kan komme til å forsvinne om vi ikke bruker de tilbudene vi faktisk har lokalt. Vi blir rett og slett fattigere for hvert tilbud som forsvinner. Å bygge et lokalsamfunn er som å drive med styrketrening, de musklene vi bruker oftest, er de som blir sterke.

I en tid med økte priser er det vanskelig å rope høyt om at vi må bruke mer penger. Men det kan hjelp å tenke litt strategisk på hvor vi handler. Hva konsekvensen blir hvis vi bare handler på nett eller alltid kjører ut av regionen for å shoppe.

Hva om vi innfører en god dose italiensk lokalpatriotisme? Et godt smil til ho som sitter i kassa på butikken eller en dose høylytt skryt når du får skikkelig god service. Kanskje bare invitere en venn for en prat på kafeen. Vise vår støtte til lokalsamfunnet på samme måte som en overivrig fotballsupporter fra Napoli.

Jeg er sikker på at det ville ha vært smittsomt og det ville utvilsomt ha gjort hverdagen litt lysere.

Bjørn Erik Jansen

Daglig leder

Brønnøy Næringsforum