Naturvernforbundet mener Sømna kommune bør gå i dialog med Akvafuture
Akvafuture har i mer enn ti år forsket på utvikling av en mer miljøvennlig og bærekraftig lakseproduksjon i sjø. Våre hovedmålsettinger for forskningen har vært:
Etablere en produksjon hvor vi ikke har lakselus
Ikke har rømming
Og vi skal gjenvinne mest mulig av feces/dritt og fôrrester.
Vi har lykkes med å produsere laks uten lus. Mattilsynet har gitt oss fritak for dette som eneste i Norge. Vi har videre etablert dobbel sikring mot rømming så det skal veldig godt gjøres om vi får det. De to største utfordringene med produksjon i åpne merder er lakselus og rømming. Begge deler påvirker i stor grad både villaks og sjøørret. Sjøørret er nærmest i ferd med å forsvinne og laks er nå rød-listet. Havforskningsinstituttet har langt på vei konkludert med at det er lakselus som er hovedforklaringen for den sterke reduksjonen i sjøørretbestanden.
Hvert år dør 16 prosent av all oppdrettslaks i tradisjonelle merder i sjøen. Akvafuture har en intern målsetting om å ligge under 5 prosent og har produksjonssykluser helt frem til slakt hvor vi har vært på 2-3 prosent. Hovedforklaringen for det er at vi ikke har noe lusebehandling av fisk. Over 50 prosent av villaksstammene i Norge er nå genforurenset. Norges desidert største lakseelv, Tanaelven, er nå stengt for andre året på rad som følge av tilstanden til villaksstammen.
Når det gjelder opptak av fôrrester er det ikke noe krav om dette i våre tillatelser, men det er noe vi gjør av egen fri vilje fordi vi har sterkt miljøfokus. I dag kjører vi feces til biogass-produksjon i Trøndelag og ser med forventning frem til det flotte initiativ som er tatt av bøndene på Sømna for etablering av biogassproduksjon. Vi er i dialog med dem og håper det blir etablert slik at vi kan levere dit.
Og så noen kommentarer til Naturvernforbundet sine merknader til vår mulige etablering i Sømna.
Først vil vi gi uttrykk for at vi setter veldig pris på fine ord om vår holdning og innsats for en mer bærekraftig produksjon. Vi ønsker å fortsette den utviklingen her på Sør-Helgeland og håper Kjærand, med Naturvernforbundet, er villige til å revurdere sin mening etter å ha lest våre svar på hans fem punkter.
Det er 3 ledige områder igjen i kommunedelplanen for Sømna, ett av de har allerede søknader fra to aktører inne. De to andre er enten for eksponert for våre anlegg eller så grunt at oppdrett ikke er mulig. Gimlingsundet stiller seg slik vi ser det best i Sømna for lukket lakseproduksjon. Vår måte å drive oppdrett på er ny. Dette gir nye muligheter som man ikke var klar over da kystsoneplanen ble spikret. Vi søker derfor dispensasjon fra denne planen.
Vi er ikke enige i at oppdrett fortrenger villfisken. Flere forskningsprosjekter viser til at det ikke er mulig å påvise negativ effekt av lakseoppdrett nær eller i gyteområder, det seneste fra Havforskningsinstituttet som tar for seg effekter av lakseoppdrett på torsk og gyting (Impact of salmon farming on Atlantic Cod spatio temporal reproductive dynamics - J.E. Skjæraasen et al. 2021). Akvafuture etablerer i tillegg en barriere mellom oppdrettslaksen og vill fauna. Rundt et anlegg vil det være 100 meter fiskefrisone, dette vil nok ha minimal betydning på bestanden – snarere positivt. Vi vil også legge oss i kanten av gytefeltarealet i et område som utgjør noen få prosent av overflaten, betydelig mindre av volumet i gytefeltet.
Vi har tre lokaliteter i drift. Det er riktig som påpekes at vi har hatt dårlig bunnforhold i enkelte tilfeller. Dette har vi gjort tiltak mot. Fôringen er nå bygget om og vi har kamera i avløp og på filter så teknikeren kan stoppe evt. overfôring. For det vil vi ikke ha noe av, verken av hensyn til miljø eller bunnlinje. Bunnforholdene har allerede forbedret seg og sto til beste klasse på siste generasjon på Sæterosen. For øvrig vil vi presisere at vi forsker videre for nye tiltak og løsninger for å bli enda bedre på slamoppsamling. Personlig må jeg si jeg er noe såret over at anleggene fryktes å ville forringe området visuelt. Vi syntes de er heller vakre . Men vi er veldig åpne for eventuelle designforbedringer.
4. Våre oksygentanker står på et lite betongfundament a 3x4 meter på land. Våre to siste anlegg har slambehandling ute på anlegget. Men i dette tilfelle kunne det nok heller vært hensiktmessig med en buffringstank/hengertank på land for kjøring til biogassen. Og kanskje en bryggekant. Totalt blir det ikke mange kvadrat for i retur kunne sysselsette opptil 10 stykk og produsere et tisifret millioner antall laksefileter hvert år fra Sømna, til en verden som skriker etter mat. Vårt naturinngrep her kan sammenliknes med å bygge et uthus.
5. Når det kommer til at området er gult i trafikklyssystemet: Akvafuture er eneste matfiskoppdretter i Norge som er fritatt fra Mattilsynets lusetelling. Dette kommer som følge av at vi har drevet kommersielt i seks år med lusenivå på 0. Dette henger langt høyere enn dispensasjon fra vekstregulering etter trafikklyssystemet som er på 0,1 hunnlus per laks. Så dette bør heller ikke være noe hindring.
Nord-Norge har hatt en jevn befolkningsnedgang det siste tiåret. Hovedsaken til dette er at det skapes for lite arbeidsplasser i privat sektor som skal finansiere det offentlige. Private arbeidstakere er i mindretall mot offentlige og trygdede. Dette dokumenteres også av at fødselstallene på Sør-Helgeland er dramatisk synkende. Fra 2015 har fødetallene falt kraftig, 14 prosent per år! Det tilsvarer 12 unger mindre per trinn, en halv skoleklasse! 2019 var bedre, men fremdeles 30 prosent under normalen. Selv ikke sengekosen og fraflytting fra storbyene under pandemien har klart å løfte nivået videre.
Vi er helt med på at det å bevare våre kystperler her på Sør-Helgeland både er viktig og riktig, men det er vel så viktig å sørge for at vi i fremtiden har folk igjen i regionen som kan nyte den!
Thomas Myrholt
Daglig leder
Akvafuture AS