Det har i mine øyne blitt snakket for lite om ting i Vega kommune, på en måte der hvor ikke folk blir enten hakket på til de ikke lenger tør å ytre seg, eller er redd for sin egen posisjon i samfunnet.

- Heldig sådan er den som ikke har mer å tape, mest å frykte er kanskje den også.

Det er ikke om å gjøre å "henge ut" noen, en snakker om politikken i kommunen, men å få ut informasjon og å ha et samfunn der en faktisk er delaktiv i det som skjer. Ikke bare gjennom valg hvert fjerde år, men at de møtene som blir gjort også har reell demokratisk effekt. At de du stemmer frem kan være delaktig, og hvor saker ikke bare blir satt og vedtatt allerede i et formannskapsmøte, før en fremføring i kommunestyret, med mangelfulle protokoller og ikke-eksisterende referater.

At de som deltar kan stille spørsmål og at det er diskusjoner, istedenfor noen som snakker mens resten sitter og ser på. Det burde jo være enkelt å forstå.

Jeg forstår ihvertfall at samfunnet her kan fremstå som et som er styrt av enten frykt for å stikke seg ut, i frykt for indirekte represalier eller et nesten skummelt behov for å bare skulle snakke om det positive. De alle vil i utgangspunktet uansett bunne i frykten for noe, uansett hvordan en fremstiller det - at det må snakkes mer opp og mindre ned. Jeg vet ikke om noe mer skadelig for noen samfunn i historien enn å glatte over feil og mangler. Bakovervendt er det ihvertfall for en positiv utvikling og vil være mer for å "pisse i buksa for å holde seg varm".

Min kritikk til kommunestyremøtet var blant annet det at en ikke får lagt frem spørsmålene sine selv. Selv om ordføreren aldri så mye måtte mene at jeg ikke satte meg godt nok inn i regler, så er det fremdeles lov å sende inn 100 spørsmål. Det er en rett man har. Om en ikke får mulighet til å stille alle sammen på selve møtet er en annen sak. Men vi avsluttet tidlig, så det var ikke mangel på tid det var snakk om.

Når det gjelder utformingen av spørsmålene, er det for meg opplagt at de må inneholde premissene for å stille dem, når de skal sendes inn skriftlig på forhånd. Det kan sikkert bli sett på som interpellasjoner, om en skal ta prinsippielle vedtak opp mot dem. Men her var det snakk om at en la frem informasjon om spørsmålene og spurte hva kommunen kunne svare på spørsmålene, som ble sendt inn mer enn to dager før. De som kom inn etter var en annen ting.

Det hadde generelt sett vært mer ryddig om de kunne blitt fremsatt muntlig av innsender og ikke kopiert opp og lagt til hver representant tilstede like før. Når en først skal stille spørsmålene og svare på dem, irrelevant om de var rene spørsmål eller ikke, så skulle det ikke være et argument at en ikke får lagt de frem selv, basert på at de ikke var rene nok spørsmål. Her ble de tatt med i en slags "godvilje" som blir presentert som at en heller burde være takknemlig for at de i det hele tatt ble tatt opp. Jeg er ikke imponert og føler ikke et behov for å takke og bukke for det på noe vis, kaldhjertet og negativ jeg nå enn måtte fremstå som.

Det blir en skjevbalanse når den som svarer på spørsmålene kan styre med hva en refererer til, og da ikke trenger å svare på det en spør om. Det er den som presenterer som har makten i sin retorikk til å nå ut til "publikum". Når det også ikke blir mulig å ta oppfølgende debatt eller spørsmål, så kan narrativet som ble lagt frem av den som svarer, også bli stående som summen av spørsmålene og svaret, uten noe mer. Fremstillingen blir feil og det er en skjevhet i maktbalansen i hvem som styrer hegemoniet.

Det er dette jeg har kritisert. Og det er dette ordføreren hopper glatt over i sine svar til avisen, der hvor den enkle omveien vil være å gå på at jeg ikke har erfaring nok, er ny og at min lokallagsleder ikke har skolert meg godt nok. Velkjente hersketeknikker med andre ord. Det er for liten styring på denne jenta.

Og det fungerer kanskje på de som ikke gjenkjenner disse hersketeknikkene. Der hele analysen av et system jeg mener er udemokratisk og bør forandres for at det skal ha en reell effekt som et demokratisk organ i kommunen vår, igjen bare blir til et fokus på hva jeg har forstått - eller ikke forstått. Den politiske analysen av det hele havnet i en fallgrop av henvisninger til gamle regler og et system som ikke kan kritiseres av nye øyne.

Ung, uerfaren og naiv som jeg er, har jeg bevitnet prosesser langt mer krevende enn dette makkverket av fastsatte regler og mangelfulle refererater, godt modne for skraphaugen. Det er det kritikken min bunner i, enten en liker det eller ikke. Og det er kanskje på tide å faktisk se på hva det handler om for å få en forandring, om en ikke bare vil gå i gamle, ubrukelige spor som kun gavner de som kan ha nytte av at gamle strukturer opprettholdes.

Til og med, så har kvinner fått stemmerett for ikke mye mer enn 100 år siden. Det er ikke sånn at mangelen av den i utgangspunktet eksisterte uten videre, men hvor mangelen av sådane rettigheter ble satt av de som det gavnet, og ikke en naturkraft av seg selv.

Camilla Tranås Kristiansen

Student og folkevalgt i Rødt Nordland

Vega