Ja, fakta er at tusenvis av utdannede lærere ikke jobber i skolen, og rekrutteringa til læreryrket er altfor lav. Hele 16.400 lærere (tall fra SSB) er savnet av elever i norske klasserom og viser at lærerkrisen er en realitet. Hvorfor har det blitt slik? Kan det være på tide å prøve et lønnsløft mot lærerkrisen?

Det er et samfunnsproblem når flere tusen elever hver dag undervises av «lærere» som mangler lærerutdanning, om vi mener at våre barn har rett til å få et kvalitativt godt opplæringstilbud og at utdanning skal ha en sentral rolle i samfunnet.

«Statistikk er som forteppet i et teater. Det spennende er det som skjuler seg bak det», var det et klokt hode som sa. KS (Kommunesektorens interesseorganisasjon) har altfor lenge bagatellisert lærermangelen, og gjemmer seg bak sine egne GSI-tall (Grunnskolens informasjonssystem) som de innhenter fra kommunene.

Grunnen til det store spriket mellom KS og SSB sine tall kan forklares enkelt. GSI-tallene fra kommunene blir registrert i slutten av september hvert skoleår, og viser kun hvor mange uten godkjent lærerutdanning som har en midlertidig ansettelse. Hvor mange undervisningstimer som blir gjennomført ved hjelp av tilkallingsvikarer, blir ikke registrert. Det er i stor grad korttids- og langtidsvikarer som mangler lærerutdanning, men også blant heltidsansatte mangler 14,4 prosent lærerutdanning.

SSB går grundigere til verks og viser derfor virkeligheten ute i Skole-Norge på en langt bedre måte. Deres data omfatter alle lærere som har uført undervisning av minst én times varighet eller som var midlertidig fraværende fra jobb pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon med mer den tredje uken i november. Deres nasjonale tall fra 2020, viser at en så stor andel som 16,3 prosent av alle lærerårsverk i grunnskolen mangler lærerutdanning.

Man skulle kanskje tro at det sto bedre til i landets videregående skoler, men her er faktisk tallene enda høyere. I offentlige og private videregående skoler ble 4787 lærerårsverk som utgjør 20,4 prosent, utført av ansatte uten lærerutdanning.

Hvordan står det så til i Brønnøyskolen i forhold til lærermangelen? På kartet fant vi Brønnøy kommune som står oppført med 18 prosent, som utgjør 21 av totalt 116 lærerårsverk. Utdanningsforbundet Brønnøy har lagt fram disse tallene for skolefaglig ansvarlig i kommunen, som erkjenner at GSI-tallene er for upresise og ikke tegner et godt nok bilde av virkeligheten. Vi er glade for at kommunen vedkjenner seg at vi i 2022 står overfor en alvorlig lærerkrise og ser de samme utfordringene som alle oss andre. Alle oss andre er både lærere, elever og foreldre som vet hvor skoen trykker i skolehverdagen.

Hva kan gjøres?

* Først og fremst vil vi be Brønnøy kommune, både administrasjonen og politikere, om snarest å foreta ei realitetsorientering opp mot KS angående lærerkrisen, både på strategikonferanser og i annen møtevirksomhet dere har med deres egen arbeidsgiverorganisasjon. Ingen er tjent med at KS pynter på tallene for at statikken skal se penere ut, aller minst elevene.

* Snart er det også tid for å legge fram tilstandsrapporten for skolene i kommunestyrene rundt omkring. Still kritiske spørsmål til den og kom gjerne med forslag til vedtak om hvordan kommunen kan bidra til, både å rekruttere nok lærere til elevene våre, men like viktig hvordan vi skal klare å beholde utdannede lærere i yrket.

* Kan også en del av løsninga være å gi lærerne samme lønn som alle andre med like lang utdanning? Undervisningspersonell har over flere år, hatt en svakere lønnsvekst enn andre ansatte i kommunene og fylkeskommunene. Tall fra SSB i 2021 viser også at 74, 4 prosent av lærerne i grunnskolen er kvinner, som med dette tallet stadfester at læreryrket har blitt et kvinnedominert yrke. Derfor er det betimelig å spørre seg om lønn spiller en større rolle for gutter når de gjør sitt yrkesvalg, enn for jenter? En ting som i alle fall er sikkert, er at vi finner ikke et eneste kvinnedominert yrke her til lands som topper lønnsstatistikken, og det kan selv ikke KS bortforklare.

Avslutningsvis synes vi dette sitatet passer godt å avrunde med: «Å feire fødselsdag er sunt. Statistikken viser at de som feirer flest fødselsdager, også er de som lever lengst». Vi håper på et godt resultat for undervisningspersonell i hovedtariffoppgjøret 2022, som bidrar til å rekruttere nok lærere til yrket i framtida, og til at holdbarhetstiden for lærerne i skolen, ikke går for tidlig ut på dato. Bare lærere, er lærere!

Merethe Paulsen Blomstervik, lokallagsleder Utdanningsforbundet Brønnøy

Line Lyng Hansen, HTV Utdanningsforbundet Brønnøy