I forbindelse med at det er satt frem forslag om å redusere Brønnøy kommunestyre fra 27 til 19 folkevalgte representanter for å spare penger, så er det noen spørsmål og perspektiver som jeg synes kunne vært betimelig å ta i betraktning.

Da Norge fikk egen grunnlov, 17 mai 1814 så var bevisstheten om folkesuvereniteten og folkestyret veldig sterkt. Et av utslagene var at Eidsvollsforsamlingen tok fra kongen, og lot det folkevalgte stortinget få, ansvaret med å «føre opsyn med rigets pengevæsen». Dette var en tid da inflasjonen var rekordhøy etter Napoleonskrigene, og det fantes praktisk talt ikke startkapital eller sikkerhet for dannelsen av den nye staten. To år etter, i 1816 ble derfor «sølvskatten» innført, først som en frivillig ordning, senere som tvang. Dette for at den nye staten skulle få inn sikkerhet for stasfinansene på minimum to millioner riksdaler. Sølvtøy ble samlet inn fra innbyggerne, og de som bidro fikk aksjer for tilsvarende verdi i den nyopprettete statsbank. Ca 1820 var beholdningen kommet opp i en verdi på 50 gram sølv pr innbygger, noe som tilsvarer vekten av en sølvskje. Fra en bankerott tilværelse hadde altså et frihetselskende folk finansiert vårt demokratiske folkestyre. Som en digresjon legges det ved en lokal oversikt over innbetalt sølvskatt, hentet fra Digitalarkivet.

Når det nå i Brønnøy tas til orde for å innskrenke vårt lokale folkestyre med 30 prosent for å spare penger for staten så er dette ikke bare et angrep på folkestyre. Det er i tillegg både proporsjons- og perspektivløst å stampe vekk store deler av vårt folkestyre, i en spleisedugnad for en stat som har 12000 milliarder kroner på bok.

Jevnfør kommunens tidligere historikk når det gjelder økonomiske prioriteringer, pengebruk, eiendomsskatt og avgifter o.l., vil jeg overlate til den enkelte å reflektere over hvor lenge de tror sølvpengene for salg av folkestyret ville vart før det begynner å rumle, og appetitten på mer igjen melder seg i den kommunale mage.

Helt til slutt vil jeg også peke på at timingen for forslaget sammenfaller svært dårlig med den tid vi er inne i, der vi stadig oftere ser eksempler på en mer diktatorisk utvikling bort fra demokrati og folkestyre. Rør ikke folkestyret. Det skal styrkes, ikke beskjæres.

Ola-Jørn Tilrem

Sølvskatt innbetalt lokalt. Foto: Digitalarkivet