Når fondene bugner er det selvsagt fristende å vedta gode prosjekter. BILs stålhall, Newton-rom, DMS og barnehagen på Toft er blant formålene politikerne vil prioritere så langt i år. Lille Brønnøya-prosjektet står også klart i startblokka. Felles for alle prosjektene er at de vil koste penger for kommunen, både på drift og investering. DMS-et er anslått til å koste omtrent det samme på drift, men bygget er ikke satt opp og i drift ennå.

Problemet politikerne står overfor er like kjent som det er vanskelig. De vet at driftsøkonomien i kommunen balanserer på en knivsegg. De vet at kommunen de siste årne har figurert på Robek-lista nettopp på grunn av et altfor høyt tempo både på investeringer og drift i tidligere perioder. De vet også at eiendomsskatten er for høy. Magnar Solbakk har et godt bilde på dette. Han beskriver det som at politikerne (han selv inkludert) hadde foten litt for tungt på gassen. Politikerne vet derfor at de må være forsiktige med gasspedalen nå. Men samtidig er det vanskelig å si nei til gode prosjekter, og i noen tilfeller - spesielt hva angår DMS - vil det også være direkte feil å si nei.