Det begynner nå å fremstå ganske tydelig at omorganisering og dermed nedskjæringer og kutt i tjenester og tjenestetilbud innen omsorgssektoren i Sømna kommune er basert på, og fremtvunget av, redselen for å havne i Robeks klør. Det ble klart innrømmet av de to lederne i kommunen 5. november. De forklarte helt tydelig at hvis de ikke foretok de drastiske grep innen denne sektoren, ja så banket denne fryktelige trusselen på døra til Sømna.

Robeks formodede trusler sier jo intet om på hvilket område en kommune skal bruke sparekniven, så da er det opp til ledelse å legge fram forslag. Og resultatet i Sømna ble helt tydelig. Her skal spares innen et budsjettområde som allerede er ganske hardt belastet. Sparekniven rammer da kvaliteten på tilbudet til demente, personalsituasjonen og bemanningssituasjonen forblir på minimumsnivå med de konsekvenser dette medfører, Nordstua omdannes til kontorer, Vårsol blir da en liten ghetto for de demente, ingen oppdatering og intet faglig påfyll for det hardt arbeidende omsorgspersonell, spesielt på området demensomsorg. Innen dette feltet i kommunen er det de svakeste som rammes. I det store brølet etter mer kommunale penger, er det av naturlige årsaker ingen protestpip å høre. Folk i Sømna reagerer naturlig nok," de gamle og svake skal da jammen ikke få det dårligere enn de har i dag."

Men, konsekvensene blir dessverre slik.

Vi har alle i friskt minne noen politiske slagord som synes å passe godt på oss som bor litt utenfor allfarvei: nemlig at aktivitet og tilbud skulle skje "der folk bor".

Dette burde da selvfølgelig også omfatte eldre, institusjonstrengende som bor i kommunen. I ettertid viser det seg at floskler og beroligende ord fra kommuneledere om at vi har god demensomsorg", "personalet skal jobbe smartere", "vi har en åpen dialog", vi skal lage bedre turnuser" osv. osv. dessverre viser seg ikke å stemme i det hele tatt. Påpekninger, klare advarsler i klart og tydelig språk fra pårørende blir totalt oversett og ignorert. Dermed blir mesteparten av den voksne befolkningen i kommunen engasjert, og reiser seg i tydelig og rettferdig protest mot de nedskjæringer som foretas. Dette som en direkte følge av at ordfører og kommunedirektør er livredd for å havne på den skumle Robeklista! Det var nok derfor de valgte den letteste nedskjæringsveien, trodde de!

Til dette er vel bare å tilføye at om en kommune skulle bli vurdert til å måtte bringe en tid på den lista, så vil ikke verken departement eller statsforvalter gripe inn i de vedtak som tidligere er foretatt. Dette betyr at om det sunne bondevett som jeg har etterlyst, skulle råde, så ville følgende ha skjedd:

Eldreomsorg og demensomsorg i Sømna blir prioritert til akseptabel standard, med tilstrekkelig personalsituasjon, ikke minimumsbemanning som bare fører til utbrenthet, utilstrekkelig arbeidssituasjon, avviksmeldinger, sykefravær osv. osv.

Demensomsorgen blir prioritert med nødvendige arealer slik at man slipper blanding av atferdsaktive demente og eldre, sårbare pasienter. Påfyll av faglig oppdatering er viktig for den personalgruppen som skal arbeide spesifikt med demensproblematikk, og alt dette ble vedtatt av kommunestyret! Eventyr, ja selvsagt er det utopi, vi vet hvordan stemmegivingen var 30.09.2021.

Men, det er viktig å merke seg at dette ville bli stående selv om Sømna en periode skulle havne blant de 17 andre kommunene som nå er i denne kategori. Uansett så ville beboerne i Sømna stort sett hatt omtrent det samme tilbudet som i dag. Slik oppleves det i de kommuner som er på Robeklista. Kommunen ville i tillegg få faglige råd om både budsjettering drift for øvrig, og om en stund ville kommunen være selvstendig igjen.

Men det store og gledelige for alle innbyggerne ville være den forbedrede standarden på særdeles viktige tjenester innen eldre- og demensomsorg. Dette ville være et så stort uttrykk for klokskap og riktig kommunal handlekraft at kommunens administrasjon ville helt sikkert motta lykkønskninger og blomster i stedet for innbyggernes vrede konkretisert i underskriftsaksjoner.

Alle i den dyktige jordbrukskommunen Sømna vet at slik man sår, høster man. Det er vel fortsatt slik at kommunal ledelse skal arbeide for innbyggernes beste?

09.11.2004

Sømna

Arild Aune