Se for deg at det finnes intelligent liv et annet sted i universet, og at de en dag studerer vår sivilisasjon, Hva kommer de til å finne? Det kan være historien om en unik art fra en enkel liten steinplanet, som utviklet sin teknologi og samfunnsstyring med visdom og langsiktighet. Kanskje koloniserer vi andre planeter, fremelsker innsikt og kunnskap til et nivå vi i dag bare kan drømme om, løfter oss selv etter støvleskaftene til vårt høyeste potensial. Kanskje blir sporene etter menneskeheten imponerende, vakre i den grad at andre arter vil strekke seg etter å kopiere oss. Historien vår kan bli et helteepos, en seiersmarsj, et ideal for andre sivilisasjoner.

Men sånn ser ikke historien ut nå. Med den kursen vi følger akkurat nå, vil et fremtidig besøk fra et annet solsystem finne ruinene av det som kunne blitt noe stort, men som endte i tragedie. De kommer til å finne en planet med et klima ute av kontroll. De vil se et fattig økosystem, der de fleste høyere livsformer er borte, og selv insekter og planter er desimert. Hvis de finner historiebøker, statistikker og forskning etter oss, vil de se at vi visste godt hva utfordringen var, og hadde absolutt alle redskaper til å redde oss selv, men at vi valgte å utsette innsatsen til det var for seint. Vi ødela så mye at det ble umulig å opprettholde de komplekse produksjonskjedene som gjorde vår teknologi mulig. Uten teknologi, ingen fremgang, og uten fremgang gjenstod bare barbariet, og en kollaps som aldri lot seg reversere. Ingen ny sivilisasjon kan stige ut av asken uten lett tilgang til energi, metaller, mineraler, og effektiv matproduksjon, og alt som er lett tilgjengelig har vi allerede forbrukt.

Vi er ikke der ennå, men hvis vi ikke tar umiddelbare og radikale grep for å snu klimaendringene, vil varmeenergien i atmosfæren være så stor at maksimale vindhastigheter vil være langt høyere, og nedbørsmengden vil øke drastisk, men komme på mye kortere tid, og dermed gi flom, ras og oversvømmelse.

Klimaendringene vil gjøre landbruk umulig rundt ekvator. Stadig større områder vil bli ubeboelige, enten fordi temperaturen er for høy, eller fordi ressursmangelen fører til krig og ufred. Vi kan forvente enorme flyktningestrømmer, med de utfordringer det vil gi for land som er mindre påvirket.

I fjor hadde vi den varmeste sommeren noensinne i Europa. Vårt kontinent varmes raskere enn alle andre, og i år er alle rekorder slått igjen og igjen. Sjøisen i Arktis forsvinner, og Antarktis smelter. Havtemperaturen øker, og minsker havets evne til å ta opp CO2, noe som akselererer oppvarmingen. Vi er svært nær flere vippepunkter», som smelting av permafrosten, eller oppvarming av havbunnen, som begge kan utløse enorme metanlagre som vil gi enda raskere endringer.

Allerede vil det bli svært dyrt å omstille oss til klimakutt og villere vær, men å argumentere med at vi derfor ikke bør gjøre noe, er som å nekte å betale forbrukslånet fordi renta er så høy. Før eller siden kommer namsmannen, og da har du ikke lenger noe sted å bo. Enkelte vil avfeie en slik beskrivelse fordi de mener situasjonen enten ikke er så alvorlig, eller fordi de tror vi kommer til å vinne i Lotto, eller tilsvarende.

En slik analyse er naiv og destruktiv, og tida for diskusjon må være over. De vitenskapelige hovedkonklusjonene kan ikke lenger betviles, og for å være helt ærlig kan klimafornektelse snart bare forklares med kunnskapsløshet eller psykologi. Likevel gjøres det alt for lite, og resultatene av politisk tafatthet er at klimaendringene bare blir sterkere, og skjer raskere. Vi har svært kort tid på oss, og det som trenges er politisk mot og lederskap.

For SV er det innlysende at vi må ta umiddelbare og kraftige grep på alle nivåer. Dette er ikke en krise som kan løses av at hver enkelt av oss resirkulerer melkekartonger, selv om det hjelper litt. Her trenges det omfattende omprioriteringer som kutter utslippene raskt, og da må vi kvitte oss med fossildrevet transport, omstille industrien og landbruket, redusere forbruket og velge investeringer som bygger opp under sirkulærøkonomien.

Det hjelper ofte å heve blikket når man er usikker på hva man skal gjøre. I et langt perspektiv handler det egentlig om hvilken fremtid vi vil at menneskeheten skal ha. Vil vi bygge samfunnsstrukturer som gir rom for videre utvikling og et stabilt, bærekraftig samfunn, eller gi dem en utarmet og klimarasert planet? Hvis vi velger det siste, bør vi kanskje håpe på besøk fra en annen planet, for da kommer vi definitivt til å trenge en hjelpende hånd."

Christian Torset

SVs 1.kandidat til fylkestinget i Nordland