Den nasjonale debatten om korona-fullmaktsloven har fått en parallell i Brønnøy kommune. Rådmann Helge Thorsen viser til dagens ekstraordinære situasjon og kommunens «konstante kriseberedskap» når han skal forklare hvorfor det etter hans mening ikke var tid til å vente på politisk behandling og at avgjørelsen ble tatt før drøftingene med de ansatte var ferdige. Rådmannen har slått sammen to områder til ett: helse og omsorg. I tillegg er ROP-tjenesten flyttet fra oppvekst til helse.
Beslutningen har ført til kritikk fra fagorganisasjonene, og i ROP-tjeneste har faglederen trukket seg. Det skaper i seg selv en uro vi ikke trenger i dagens situasjon. Sett utenfra har man ikke full oversikt over samhandlingen mellom nevnte områder, men man undrer seg over at tilsynelatende godt fungerende enheter ikke skal være i stand til å samarbeide om de nødvendige koronatiltak i en middels stor kommune.
Rådmannen har brukt sin styringsrett. Men han har ikke tatt noen klok beslutning. De ansatte som nå er tråkket på tærne er nettopp de som sliter tidlig og seint for å takle koronakrisen. Rådmannen mener nok at hastebeslutningen er nødvendig, men den bygger ikke opp under lagfølelsen i den dugnaden som nå foregår.
Når selv mellomledere som enhetslederen for barne- og familiesenteret ikke har vært informert om beslutningen så viser det at dette er langt fra å være forankret i egen organisasjon.
Det norske systemet med medbestemmelsesrett og høringsrunder kan virke tungvint for en handlingsorientert leder. Men det er samtidig en medvirkende faktor til at vi har noen av verdens mest produktive arbeidstakere. Når koronakrisen er over skal rådmannen gå løs på de store kuttene som er bebudet i neste års kommunebudsjett. I det arbeidet trenger man å spille på lag med medarbeidere og mellomledere. Korona-omorganiseringen bidrar ikke til det.
