Folkeskolen og skole-/samfunnshuset pusses opp, bra! Begge byggene er kulturminner fra sin tid, Folkeskolen fra 1924 og Samfunnshuset fra 70-tallet. Historien er viktig, den må tas vare på. Ellers blir vi historieløse.

Vi er nå spente på om Folkeskolen restaureres eller bare pusses opp. Vi blir litt skeptiske når alt av vinduer og bordkledning skiftes ut. Da er det fare for at bygget ikke lenger fremstår som bevaringsverdig.

Brønnøy er dårlig på kulturminnevern, selv om det finnes en kulturvernplan. Kulturvernplanen for Brønnøy 2020–2030 listes opp 101 kulturminner, smått og stort. Nordland fylkeskommune utarbeidet i 2007 Regional kulturminneplan for Sør-Helgeland, etter mønster fra Lofoten. Nordland fylkeskommune er regional kulturminnemyndighet og ønsker å fremstå som forutsigbar på området kulturminnevern. Det er ikke Brønnøy.

Kulturminnelovens definisjon av kulturminner er svært vid, Plan- og bygningsloven kan sikre vern. Den er det viktigste verktøyet for å ta vare på kulturminner og kulturmiljøer. Her har kommunene en sentral rolle i forvaltningen, men uten at kunnskapen vektlegges.

Brønnøysund blir betraktet som en koselig kystby av besøkende. Det er en av grunnene til at alle hurtigrutene bruker liggetid her. Men nå skjer det en forandring i byen, det bygges blokker. De gamle husene tillates revet og det planlegges store og små firkantede kasser med parkering ut mot veien, spesielt Storgata og Havnegata. Storgata er fylkesvei, det er uforståelig at det gis tillatelse til garasjer med utkjøring her. Området Kystby 1900 som er planlagt til bevaring snakkes det ikke så mye om lenger.

Dette i kontrast til at det i Helgeland Museum, Vega kommune og Nordland fylkeskommune jobbes med å etablere et bygningsvernsenter i Mosjøen og på den gamle Prestegården på Vega. Dette arbeidet har foregått i mange år, i forbindelse med Sjøgata i Mosjøen og Verdensarven i Vegaøyene. De fleste vet hva dette har betydd for utviklingen, både i Mosjøen og på Vega!

Som nærmeste nabo til Vega burde Brønnøy benytte seg av fordelen med den kunnskapen som opparbeides og utvikles. Hva ville Mosjøen vært uten Sjøgata?

Nå mener vi ikke at Brønnøysund ikke skal utvikles, tvert imot. Men utviklingen bør planlegges, hvordan skal byen se ut? Hva slags by vil vi ha, hvilken by vil vi tilby de unge som vi ønsker skal bo her? Hvor skal vi bo og hva slags aktivitet ønsker vi? En byplan kan være en god idé før vi river flere gamle hus!

Vi bør lytte til Sømnas ordfører når han oppfordrer til utvikling av Brønnøysund som regionsenter. Å være et regionsenter medfører ansvar ut over det å være en liten kystby uten vyer og strategi. Det medfører ansvar for å gå foran og skape et aktivt regionsenter som kan tiltrekke nye innbyggere. Det knives nå om folk, alle kommuner og planlagte bedrifter i Nordland sloss om være attraktive. Direktøren på Nordlandssykehuset kaller det som foregår ren kannibalisme.

Senterpartiet har på sitt program kulturhus, det bør kunne gjennomføres med den egenkapitalen som kanskje fortsatt finnes. Bedre kan TTS-kapitalen ikke brukes. Samtidig kan Kulturskolen og BBU overta Samfunnshuset!

På Mo legges det stor vekt på at unge og eldre fortjener å pynte seg og se forestillinger og konserter og, ikke minst, få opptre på en skikkelig scene. I det siste har det skjedd flere ganger at det arrangeres forestillinger alle andre steder enn i Brønnøysund! Et regionalt kulturhus ble planlagt for mange år siden av en regional komité. Fullstendige tegninger inneholder storsal, black box, nytt bibliotek, utstillingsarealer og et lite uteområde mot Schrøderhaugen. Det ble innhentet anbud, men så ble det vedtatt å utsette saken pga. økonomi. Det spørs om det var den beste avgjørelsen for Brønnøysund og Sør-Helgeland! Tegningene finnes forhåpentligvis enda i en skuff på rådhuset.

For Sør-Helgeland lokallag av Fortidsminneforeningen

Aasa Storlien