Vi har lest oppslag i lokalavisa om «753 avvik på 755 dager» og nå sist bekymringer fra pårørendekontakter som har fått telefoner fra ansatte som gråter fordi de føler at de ikke strekker til og har dårlig samvittighet.

«Veldig mange i omsorgsboligene har større behov for pleie enn de får i dag», konstaterer pårørendekontaktene.

I en budsjettkommentar stiller sykepleierforbundet spørsmålet: Oppfyller Brønnøy Kommune (BK) forsvarlighetskravet for tjenestetilbudet på Hestvadet. Altså om det driftes innenfor lovverket.

Da Hestvadet ble bygd var det beregnet for folk som for det meste kunne klare seg selv, med litt hjelp fra hjemmehjelp og hjemmesykepleien. I dag er Hestvadet i realiteten et sykehjem, men er ikke bygningsmessig tilrettelagt for dette. Det er mange sterkt pleietrengende beboere, flere av beboerne er ikke i stand til å ivareta egenomsorg. Flere lider av langt fremskreden demens og trenger pleie/omsorg deretter. Det er lite eller ingen aktivisering.

Beboere betaler husleie, og har da krav på å få dekket sine hjelpebehov ved individuelle vedtak om helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse mv. på linje med andre hjemmeboende. Spørsmålet vi i SV også sitter igjen med er; Har beboerne blitt tildelt hjelpebehov ut fra en faglig vurdering og forsvarlighet?

Sykefraværet i BK har vært økende det siste året, men et fravær innen pleie/omsorg i 2. kvartal på rundt 13 %, er høyere enn det som er normalt (budsjettkommentar). Ja, i et enkeltområde var sykefraværet 17%!! Korttidsfraværet var på hele 5 %! Det er alarmerende at sykefraværet er så høyt, og da spesielt korttidsfraværet. Samtidig er det kostbart for kommunen. Dette må det tas tak i.

Det er en sammenheng mellom sykefravær og forhold som: Opplevelse av stress, liten innflytelse og kontroll i arbeidet (jamfør ansatte som gråter). Har BK gode nok rutiner for å forebygge sykefravær? Finnes det gode nok rutiner for å følge opp de som er borte fra jobb slik at de kommer raskt, helt eller delvis, tilbake? Har lederne tid til å se, og ikke minst vise omsorg for sine ansatte??

Sør-Helgeland DMS med intermediæravdeling blir åpnet på nyåret og da skal «KAD»-sengene flyttes fra Bogruppe 7 og inn i DMS-et. Ei intermediæravdeling er en mellomting mellom en sengepost på sykehus og en sengepost i et kommunalt sykehjem. Sammenlignet med sykehjemmet er intermediæravdelingen opprustet med høyere bemanningsnorm, økt mengde legetjenester samt andre helsefaglige tjenester. Intermediæravdeling er ei avdeling som kan ta pasienter før, istedenfor eller etter sykehusbehandling. Hensikten er at de som blir innlagt der skal ha et tidsavgrenset opphold (korttidsplasser) før de blir sendt videre til enten sykehus, sykehjem eller hjem.

BK flyttet i 2021 to slike korttidsplasser fra bogruppe 4 over til bogruppe 7. Vi mener det er fornuftig å flytte disse «tilbake» til intermediæravdelingen, både av økonomiske grunner, men også av hensyn til pasientene. Det er unødvendig og fordyrende å ha to avdelinger med forsterket bemanning.

Bogruppe 7 kan da igjen bli sykehjemsavdeling. Ifølge budsjettkommentarene er det behov for flere sykehjemsplasser. For oss er det et tankekors at samtidig som det blir flere eldre og demente med et mere sammensatt og komplisert sykdomsbilde, så foretar BK en reduksjon i institusjonsplasser.

Våren 2019 vedtok kommunestyret «Helse- og omsorgsplan 2018-2028» med tiltaksplan, den skal rulleres. Det sittende kommunestyret har nå regjert i to år, planen har ikke vært til behandling. Vi i SV forutsetter at planen blir satt på sakskartet slik at kommunestyret blir opplyst om innholdet i planen.

Vi ber om at kommunaldirektøren tar de ovennevnte betrakningene med seg inn i budsjettdiskusjonen som er bebudet.

Eilert Horn

Kommunestyrerepresentant for Brønnøy SV