Sykehusdebatten er for alvor i gang. Etter en relativt heftig start i begynnelsen av desember etter ressursgruppens anbefaling har striden om sykehuslokalisering nå eskalert. Ordføreren i Brønnøy har meldt Helgelands Blad-redaktøren til PFU etter antydninger om avtalt spill mellom representanter fra Vefsn og Brønnøy. Samtidig fyrer Rana-ordføreren og Alstahaug-ordføreren løs mot hverandre for å slå fast én gang for alle hvilket av sykehusene som er størst. Ressursgruppen mener nemlig at akkurat størrelsen på et sykehus og hvor mange som jobber der er helt avgjørende. Men begge disse krangelene framstår som avsporinger, i likhet med diskusjonen om sørvending til Namsos - som er omtrent like langt unna som Mo i Rana. Rekruttering er en utfordring for Helgelandssykehuset, men ingen umulig oppgave selv om sykehuset legges til et annet sted enn Mo i Rana - det innrømmer sågar ressursgruppen. Å si at et sted er vanskeligere å rekruttere til enn et annet er ikke det samme som å si at det er umulig. Rekruttering er viktig, men hva hjelper litt bedre rekrutteringsmuligheter når folk bor for langt unna?
Sykehusene på Mo og i Sandnessjøen er omtrent like store - og begge er for små. Sykehuset i Mosjøen er altfor lite. I alle fall hvis man skal tro de som har kompetansen og som jobber på sykehusene i dag. De virker å være enige om én ting: De vil ha ett stort sykehus. Dessverre hadde ressursgruppens foreløpige rapport så mange og så grove mangler at Helgelandssykehusets styre har begravd direktør Hulda Gunnlaugsdottir i det som framstår som en helt uverkommelig liste med nye utredningspunkter. Punktene på lista er gode og viktige, og trenger nøyaktige svar før hun kan gi en tilrådning til styret 30. april. 30. april! Fortsatt har ingen sett nærmere på økonomien i prosjektet, annet enn en Deloitte-analyse som anslår at Helgelandssykehuset kan bære en investering på inntil 3 milliarder kroner. Det er mye penger, men er det nok - og til hva?
Vi vet ikke svaret på hva som er det beste sykehusvalget for hele befolkningen på hele Helgeland, og det vet heller ingen av de mange som i dag hevder at de gjør det. Uansett hvor kraftige ord som blir brukt. Men vi vet at svaret i alle fall ikke er å legge det eneste sykehuset på Helgeland til Mo i Rana. Da blir alle sør for Korgfjellet overlatt til DMS-er der ingen kan få hjelp når det står om liv. Det kan være direkte livsfarlig. Det mener i alle fall kommuneoverlegen på Vega og den erfarne ambulansemedarbeideren Arvid Sandvær i Brønnøy. For ikke å snakke om alle kroniske syke og gravide pasienter og pårørende som kollektivt skal bruke hundrevis av år på reise til et sykehus langt i nord. Antakelig finnes det ingen alternativer som blir like bra for alle på Helgeland, men sunn fornuft tilsier i alle fall at hvis det bare skal være ett sykehus så er det merkelig å legge det i en utkant. «No man left behind», sier amerikanske soldater ofte på film. En klisjé, men i denne diskusjonen bør det være mantraet for styret og ledelsen i Helgelandssykehuset. Legger man sykehuset til Mo, og bare der, så har man på mange måter forlatt befolkningen i øyene og sør på Helgeland. Et DMS er ikke et akuttsykehus, i alle fall ikke hvis ingen legespesialister vil jobbe der. Er det virkelig nødvendig å diskutere ett sykehus på Mo? Det er helt urealistisk, og det tror vi også at sykehusstyret skjønner.
La oss heller få diskusjonen over på noe mer konstruktivt. Skal sykehuset ligge i Sandnessjøen, Mosjøen eller et sted i mellom? I denne, mer fruktbare og vesentlige diskusjonen, har Vefsn og Alstahaug hovedrollene. Nå må det tenkes strategisk og samlet, og hvis det skal bli enighet mellom alle kommunene sør for Korgfjellet så må muligens enten Mosjøen eller Sandnessjøen, eller begge to, ofre sitt sykehus. Ordfører Jann-Arne Løvdahl i Vefsn sier at «ingen må sitte og tviholde på sitt eget lille sykehus» i denne diskusjonen. Forhåpentligvis får man en ordentlig og faktabasert utredning av et sykehus midt på Helgeland, for hele Helgeland, og når denne kommer så håper vi at enten Vefsn eller Alstahaug - eller begge to hvis det pekes på et sted i mellom - greier å slippe taket. Ellers må vi bare begynne å forberede oss på reisen til Rana.