Vega kommune har mottatt en tilleggsutredning til Kystplan Helgeland hvor et team av utenlandske forskere i Instead Heritage har utredet påvirkning av bl.a. havbruk i verdensarvområdet. Konklusjon er, hvis rapporten tas til etterretning: Verdensarvstatusen en ikke lengre en status, men et totalt vern av kommunenes sjøareal, uten noen demokratiske prosesser i forkant. I praksis blir en innsigelse mot havbruk fra Riksantikvaren med begrunnelse i forringet «stedsopplevelse» et vern av Vega sine sjøareal. Sjøareal som har vært brukt til matproduksjon i alle tider. Det skal visst være idyll til det er ingen igjen ifølge Riksantikvaren og Miljødirektoratet. Viser til innlegg fra 2018 om samme tema som bakgrunn for dette innlegget:

Rapporten konkluderer med at det ikke skal være «ny» havbruk i kommunen (to lokaliteter ble omsøkt i 2015 og venter enda på avklaring etter 8 år) og at etablert havbruk i Vega kommune og i nabokommunene Herøy og Brønnøy (utenfor verdsarvområdet) også bør fjernes. Havbruk, friluftsliv som ikke er besøksforvaltet og innhøsting av naturressurser i storskala (mener de fiskeri og krabbefiske eller fisketurisme?) ødelegger «stedsfølelsen» for Vegaøyan. For hvem? Å skrive om planter, fugl og geologi mm. er fyllmasse i rapporten og lite relevant for Kystsoneplanen og for havbruk, så det har jeg ikke kommentert. Bortsett fra at underarten Vegamaure også finnes i Velfjorden. Kulturhistorie har jeg ikke greie på og har heller ikke kommentert det. Rapporten viser til at det manglet kunnskap om marine forhold da kystsoneplanen ble utarbeidet, f.eks. marin bunntopografi mm. En overordnet kommuneplan baserer seg på etablert kunnskap.

Det påstås, uten grunnlag, at to nye lokaliteter vil gi marginale positive virkninger for Vega og at vi må oppnå positive virkninger på alternative økonomiske virksomheter og intensiver (Nav eller oljepenger?). Folk flest forstår jo at man må ha noe å leve av, og ikke bare for, og på sikt så er det kjekt om noen unge vil bo her ute på vinteren også. Hva er det egentlig de mener i rapporten? Hva er problemet? Kan de ikke bare skrive at de er imot havbruk og konkretisere hva de er imot? Det må da finnes bedre argument enn «forringet stedsfølelse». Den gamle levemåten som skal gi den rette stedsfølelsen «udi øyan» er over for lenge siden og opprettholdes i dag av tilskudd fra stiftelsen og flere pensjonister driver med dunnæring. Det er veldig bra at Norge har nok penger til å ta vare på flotte tradisjoner. Men mange ungdommer vil ha jobber i olja og i havbruk som gir gode og trygge inntekter. Gårder legges ned, lokale fiskere er på et minimum og forsvinner raskt hvis fiskemottaket blir nedlagt, noe som fort kan skje hvis ikke oppdretter driver det videre.

Det er skrevet et ikke-teknisk sammendrag på 4 sider på norsk av rapporten. Det kan være vanskelig for «vanlige kystfolk» å forstå hva de mener med reliens, ad-hoc vedtak, proaktiv styring, paradigmeskifte, forringelse av stedsfølelse, akkumulering av negative påvirkninger osv. Det norske sammendraget er veldig viktig for lokalbefolkninga og øyas framtid, og kunne med fordel vært skrevet i klartekst. Språket er både nedlatende og belærende, med forakt for vanlige folk med sunt vett.

Kommunestyret, formannskap og lokalt verneområdestyre har gjentatte ganger vedtatt at Vega ønsker havbruk og står fortsatt på det i 2022. Kommunen har fått støtte av fylkeskommune, Fiskeridirektorat, Mattilsynet, Kystverket og i ett tilfelle av fylkesmannen. Så kommer Miljødirektoratet og Riksantikvaren med innsigelse til kystsoneplanen og med krav om ytterligere utredning som nå ligger på bordet. Anbefalingen fra den internasjonale utredninga er ikke forankret i noe som helst lovverk, mens kommunestyrets vedtak er forankret i norsk lovverk gjentatte ganger. La meg stille noen betimelige spørsmål:

Når lokale og regionale myndigheter mener at det går godt å forene verdensarv og havbruk i Vegaøyan, kan virkelig staten og UNESCO vil total-verne sjøarealene uten demokratiske prosesser? Vega skal visstnok bli et utstillingsvindu og eksempel for håndtering av klimakrisen og skal vise verden hvordan bærekraftig praksis og «flersysleri» kan gi fordeler for verdensarv og samfunnet i sin helhet. Ser ikke mange lokale ungdommer som går den veien. Skal vi kanskje ta på kystdrakten og steke vafler til turistene? Det gir nok noen kroner i sesongen, men neppe mye å leve av i kulda.

Skal UNESCO rapporten kunne bestemme at havbruk påvirker «stedsfølelsen» på en «betydelig måte»? Hvem sin stedsfølelse? De som skal på befaring?

Har staten opphevet intensjonsavtalen med Vega kommune datert 1.12.2002. om at vi skulle få utvikle næringsliv (inkl. nye næringer) på linje med resten av landet? Denne avtalen var avgjørende for vedtak om å søke verdensarvstatus. Nå er det visst ikke lengre en status, men et totalt vern og lokalsamfunnet er blitt rundlurt

Skal UNESCO rapporten bestemme at lokaldemokrati og plan- og bygningsloven ikke gjelder lenger på Vega? Vega kommune har forankret sine vedtak om havbruk i norsk lovverk på alle mulige måter. Det finnes ikke et lovverk forankret i internasjonale konvensjoner, noe denne rapporten anbefaler at det bør det gjøre. Vi vet jo ikke vårt eget beste som vil ha havbruk og arbeidsplasser til ungdommene våre, så «de voksne» (nasjonalstaten og internasjonale interesseorganisasjoner) må overta makta i lokalsamfunnet.

Hva er de største arbeidsplassene på Vega? Er verdensarvsenteret er den største arbeidsplassen på Vega med 31 ansatte? Da er det tatt med ungdommer på besøk som har rydda søppel langs strender om sommeren. Veldig flott tiltak, men det blir ikke arbeidsplasser og bosetting av det. Sparbutikken hadde til sammenligning 30 ansatte i 2021, men for mange var det også sommerjobb. Vega sjøfarm AS som driver med havbruk hadde 23 ansatte og Vega verdensarvsenter AS hadde 16 ansatte i 2021 ifølge proff.no. Det står ikke noe om hvor store stillinger det er, men Vega sjøfarm kan opplyse om at de har heltidsansatte. Utredningen grenser til tendensiøs, når ingen som har lest korrektur er kommet fram til at Vega Sjøfarm AS er det største arbeidsplassen på Vega (foruten kommunen) med minst 20 heltidsarbeidsplasser. KS sitt kommunebarometer basert på til sammen 151 nøkkeltall innen 12 ulike sektorer og NHO sitt kommune NM i 2021 er rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse, og kommunal økonomi. Vega rangerer hhv. på 343 og 340 plass av 356 kommuner i Norge. Ikke mye å skryte av!

Skal UNESCO bestemme at lokaldemokratiet ikke er skikket til å ta vare på verdensarvverdiene, slik at statlige direktorater med sine byråkrater bør overta? I rapporten anbefaler de at «justeringer vil stimulere forbedringer av styringen for verdensarvområdet for å overvinne misforholdet mellom Norges sterke tradisjoner for desentralisering av forvaltningsmyndighet og medansvar i internasjonal lovgivning». Hvilket i klartekst betyr at vi skal gi ifra oss makta og lokaldemokratiet til staten og til UNESCO. Det blir nok ikke mange nye næringsarbeidsplasser på Vega, men vi kan forvente en oppblomstring i byråkratiske arbeidsplasser i sentrale strøk og mange befaringer. Det blir sikkert jobb til endel advokater i kjølvannet også. Så langt har saken kostet stat, kommune, næring og andre interessenter titalls millioner og gitt stor sysselsetting i byråkratiet. Det kan også bli aktuelt med mange fordyrende rettssaker framover, næring mot stat og kommune mot stat om staten og UNESCO ønsker å legge ned ei sjømatnæring som skal sikre den norske velferden etter oljen. UNESCO kan kanskje bruke øya som er kjøpt for 3,6 mill til å bygge opp sitt museum og bærekraftige kystsamfunn med oljepenger?

Rapporten hevder at flere positive effekter oppnås ved å styre og planlegge havlandskapet, uten å være konkret i hvilke positive effekter dette er. Havlandskapet er jo allerede planlagt, men Riksantikvaren, Miljødirektoratet og UNESCO er uenige i kystsoneplanen og vil derfor ta makta fra lokaldemokratiet. Til orientering så var formålet med Kystplan Helgeland «å utvikle et hensiktsmessig og godt styringsverktøy, samt klargjøre mål og strategier for verdiskaping og utvikling langs Helgelandskysten. Det skulle også avsettes arealer for bærekraftig vekst og næringsutvikling innenfor akvakultur og primært legge nye områder for akvakultur i med minst mulig konflikt med fiske, ferdsel, natur- og friluftsliv». Det vises også til at kystsoneplanen manglet kunnskapsgrunnlag, og da burde man forvente at rapportskriverne ikke jukser med det nye kunnskapsgrunnlaget (EUs vanndirektiv).

Dette er historieløst at vi skal bli marionetter for UNESCO og nasjonalstaten og forvalte havlandskapet på deres måte mot lokaldemokratiets vedtak. Etter å ha levd på en måte som har gitt oss statusen vil de færreste tilbake til «gamle dager». Jeg undrer på om det internasjonale teamet kan historien om fiskerbonden på Helgeland? Fiskeridirektoratet skrev en god oppsummering av fiskerbonden sin historie i BA. Fiskerbonden eksporterte fisk så de kunne overleve «udi øyan». Det er i prinsippet det samme man gjør i havbruksnæringa, man eksporterer fisk så man kan overleve «udi øyan». En helt naturlig utvikling av gamle tradisjoner til nåtid. Det var ifølge Fiskeridirektoratet fiskerbønder som var de første fiskeoppdrettere på Helgeland. I tillegg så er havbruksnæringa strengt styrt av miljømål, både når det gjelder utslipp, fiskehelse og lakselus på oppdrettslaks og villaks. Hvis industriell matproduksjon i sjø, både i buffersonen og utenfor kommunen, er i konflikt med universelle verdier, så blir vel automatisk konsekvensen at industriell produksjon av mat på land i buffersonen også bør revurderes.

Skal UNESCO benytte av EUs vanndirektiv for miljøtilstand, så må det gjøres korrekt. S.19.

Rapporten viser til at det er dårlig naturtilstand i store deler av Vegas sjøareal og omtaler de «marine økosystemene som skjøre og at ytterligere industrielle aktiviteter vil svekke et allerede sårbart økosystem. Det stemmer ikke! Vi har sunne og friske økosystem i sjø. Dette må være en bevisst omskriving av virkeligheten for å nedsnakke at to anlegg vil forringe universelle verdier. Det står at «Ettersom det ikke er akseptabelt med noen form for forringelse av de enestående universelle verdiene bør det to foreslåtte anleggene ikke godkjennes».

Nord for Vega er miljøtilstanden god (grønn) ifølge EUs vanndirektiv, akkurat som resten av Helgeland. Det er ikke behov for miljøtiltak og det er bra! Her ligger også begge oppdrettsanleggene på Vega det gjennomføres jevnlig pålagt miljøovervåkning uten at redusert miljøtilstand er påvist. I nabokommunen Herøy i nord ligger de fleste anleggene på Helgeland. Også her viser EUs vanndirektiv viser god miljøtilstand også der. Rapporten viser forøvrig til at et anlegg i Herøy kommune også bør fjernes da det ligger nært verdensarvområdet.

Foto: Fra rapporten, side 30

Men, når man kommer til vannområdene sør før Vega så er tilstanden dårlig (rød, very poor and not good) i store deler av kommunen. Hva kan det skyldes? Her finnes ikke et eneste oppdrettsanlegg i Vega kommune.

Først og fremst skyldes det at rapporten har brukt feil vannområde, nemlig Vefsnfjorden/Leirfjorden, som ikke er i nærheten av Vega (ligger lengre nord og øst) og har ingen vannkontakt med vannmassene rundt Vega da havstrømmene går mot nord og øst, og kan umulig påvirke vannkvaliteten sørvest av Vega. Vannområde Bindal/Velfjorden som strekker seg langt ut i Vegas skjærgård har dårlig miljøtilstand basert på kjemiske standarder, noe som rapporten sier at «det indikerer at det må tas tiltak lokalt for å bedre forholdene som skyldes avrenning fra jordbruk, avløpsvann, fiske, akvakultur og lakseparasitter». Hvor får de det fra? Et vannområde (f.eks. Bindal/Velfjorden) er av praktiske hensyn i Vanndirektivet oppdelte sjøområder. Det er lagt verdier for ulike undersøkelser som er gjennomført i vannområdet. Økokyst, miljøundersøkelser MOM-B og C mm leverer data til vanndirektivet sammen med andre typer undersøkelser legges inn i samme datasystem. Data fra et bestemt punkt (f.eks. bekker ved Brønnøysund) som ligger i vannområdet gir dermed dårlig miljøtilstand sør og vest av Vega, uten at vannmassene er i vannkontakt.I dette tilfellet er målingene for dårlig kjemisk tilstand i havområdene sørvest av Vega målt i nabokommunene og ingen av disse dårlige miljømålene ligger i havet i Vega kommune eller har vannkontakt med Vega kommune. Her viser rapporten at Vega kommune har dårlig miljøtilstand ved å vise fram at nabokommunene har det dårlig på enkelte punkter.

Vega kommune har derimot svært god miljøtilstand både økologisk og kjemisk og det er ingen påvirkning av fiskeri og akvakultur.

Når man til slutt blander inn at kystvannet langs Norskekysten blir mørkere «costal darkening» pga. klimaendringer, så har man virkelig godt tom for gode argumenter. Turbiditeten eller siktedypet (hvor langt ned lyset trenger i vannmassene) måler dette langs kysten og er ikke et problem rundt Vega. Her er det gult, og de røde fargene viser grunne områder som naturlig nok har kortere gjennomlysning på grunn av bl.a. avrenning fra land og at fine partikler på bunnen resuspenderer (kan flyte opp igjen).

Det er ingen begrensninger i oppkonstruerte problemstillinger for å snakke ned to havbrukslokaliteter som Vega kommune ønsker velkommen. Grunnere områder og områder med mye avrenning fra land (fjorder) har normalt dårligere siktedyp og vi ser at dette sammenfaller med grunne områder rundt Vega og kan derfor ikke brukes som et argument for «costal darkening» rundt Vega.

Og vann-nett viser til at siktedyp/turbiditet på Vega derimot er svært god, mens det er noen dårlige miljømålingerav næringssalter i ferskvann. Vi har faktisk veldig sunne marine økosystemer på Vega, som rapporten forsøker å omtale som dårlige. Juks og fanteri!

Problemet er at det ikke blir folk igjen til å ta vare på området. Vi er et sosioøkologisk system som høster, men også verner havet, skogen og landområder i kommunen på best mulig måte for naturen og innbyggerne. Vi er et ekstraordinært samfunn, slik som alle andre små kystsamfunn er det. Det argumenteres ikke med at det er fare for ærfugl, forurensing, lakselus, for ferdsel eller for fiskeriene, men fare for «stedsopplevelsen», som vi tror betyr «å se» eller «å føle» et anlegg med fisk i. Et havbruksanlegg som ankres opp i sjø og er som kjent et reversibelt tiltak.

Skal ikke Vega kommune kunne delta i det grønne skifte med matproduksjon i sjø (fisk, tare, skjell mm) som både er mindre energikrevende enn matproduksjon på land og som krever sjøareal som vi har tilgjengelige utenom verneområdene?

Store deler av Vegas sjøareal ble vernet i 2000 etter grundige prosesser og demokratiske beslutninger. Det er helt fint og burde holde. Nå skal kanskje resten av kommunen sine sjøarealer vernes av byråkrater på nasjonalt og internasjonalt nivå, stikk i strid med lokaldemokratiet og tidligere avtaler forut for innskrivinga. Er stedsfølelsen til nasjonalstaten og UNESCO viktigere enn stressfølelsen disse forsinkelsene og utredningene har skapt i lokalbefolkningen? Og hvor det store flertall i kommunestestyret (14 mot 1) ønsker havbruk velkommen! Stemmen til Rødt (14 mot 1) er imot havbruk i kommunestyret og mener at nasjonalstaten og UNESCO bør «overkjøre» lokaldemokratiet.

Rødt er forøvrig det samme partiet som hevder at lokaldemokratiet blir «overkjørt» i debattene om vindmøller på land.

Videre står det i rapporten at «et paradigmeskifte i forvaltningen og styringen vil være av spesiell resonans gitt at bærekraftig utvikling er kjernen i Vegaøyan sine enestående universelle verdier», hvilket jeg tror betyr (hvis man leser mellom linjene og det kan jo komme et tog) at hvis staten og det internasjonale samfunnet kan overta styringa av Vega kommune så kan Vega bli et utstillingsvindu for god forvaltning av verdensarvverdiene. Slik kan staten kan vise seg fram i verden med at Norge er ledene i god forvaltning av verdensarvområder. Her er bl.a. fokus på «flersysleri» på Vega som skal bidra til motvirke klimakrisen. Håper andre land kan bruke like mye penger på slikt, som vi kan i oljelandet Norge. Appellerer dette til ungdommene våre? Eller blir det et nytt sysselsettingsprosjekt for nasjonale og internasjonale byråkrater? Følger det statsstøtte med til de som skal opprettholde idyllen – i kystdrakt?

Miljødirektoratet forvalter naturmangfoldloven, Riksantikvaren forvalter kulturminneloven og forventer å bli respektert for det. Det forventer også Vega kommune som forvalter plan og bygningsloven i sine sjøareal. De nasjonale etatene er arrogante og vil overta makta uten forankring i lovverket. Deretter skal de bruke Vegasamfunnet som et utstillingsvindu, slik at etatene kan få skryt internasjonalt.

Med så store feil og mangler så har denne rapporten like liten verdi som intensjonsavtalen Vega kommune skrev under på før vi søkte om Verdensarvstatus.

Mona Gilstad

Eks-lokalpolitiker og pensjonist (kanskje den tryggeste framtida man kan ha på Vega)