Det gleder meg at flertallet i formannskapet stemte for å gi Brønnøy havn et tilskudd eller rentefritt lån på kr. 7 mill. kr. til bygging av en sårt tiltrengt tømmerkai. Da er mitt sterke håp at saken blir positivt behandlet i førstkommende og avgjørende kommunestyremøte. Finansiering er i dag oppe i 70 prosent, hvor 24 milllioner kroner er ekstern finansiering. Det er er tidenes gavepakke.

Det gleder meg også at BA har en artikkel om Bjørgan fjellsprenging fra Velfjord som er en gasellebedrift i meget god vekst. Som det fremgår i artikkelen jobber de nå på en skogsbilvei i Brønnøy. (der 60 prosent av kostnadene dekkes av eksterne statstilskudd)

En annen gasellebedrift er Vidar Bendiksen, som i BA støtter bygging av tømmerkaien, og antyder at det er lokal tørke på oppdrag. En tredje gasellebedrift, som ble kåret for noen få år siden er Saus Tømmertransport. Det er tre årsverk med hovedkontor i Velfjord.

Den lokale entreprenøren Stetind er blitt tildelt totalentreprisen for bygging av tømmerkaien på over 30 mill, og vil sammen med Bendiksen Entreprenør og OK Ferdigbetong bidra til lokale ringvirkninger fra dette prosjektet i de ca. 10 måneder byggingen varer.

Vi er nå i økonomiske nedgangstider etter mitt syn, og god gammel arbeiderpartipolitikk er motkonjunkturpolitikk med vedlikehold av offentlige bygg eller bygging av nye, for å holde liv i næringslivet inntil bedre tider. By og land hand i hand er et annet velkjent arbeiderpartislagord. Håper dagens arbeiderparti ikke har fjernet seg for mye fra kjerneverdiene sine.

I tillegg til entreprenørbedriftene som nyter godt av oppdrag fra primærnæringen skogbruk, er alle servicebedriftene, de som selger traktor og utstyr, vedlikehold, butikker m.m. Brutto salgsverdi av tømmer kan ganges med 5-6 i samfunnsnytte da inntektene for råvare produsert i Brønnøy i stor grad blir brukt til kjøp av lokale vare og tjenester. I Nord-Trøndelag der det er lokal skogindustri opererer bl.a. statsforvalteren med en multiplikatoreffekt på 10-12.

Skogbruk er ei meget viktig attåtnæring for gårdbrukerne i Brønnøy og Sømna. Velfjord og Sømna skogeierlag har vært og er fortsatt ett av de mest aktive og oppdaterte skogeierlag som jeg kjenner til. De ble for noen få år siden kåret til det mest aktive skogeierlaget av skogeierforeninga Allskog, som opererer f.o.m. Møre til Finnmark. De fortjener virkelig litt drahjelp for å komme i mål.

I 2012 kom de første tilskuddsordningene til etablering av tømmerkai på plass over landbruksdirektoratets budsjetter. Det er bygd 35 kaier og prosjektet er helt i sluttfasen, det blir ingen ny mulighet. De best egnede plasseringene for kai er nøye utredet ut fra skogressurser og fordeling av kainettverk langs kysten. Det har også vært offentlig utredning (NOU) som bekrefter at Gårdsøya er blant de viktige steder som må ha god logistikkløsning med egen tømmerkai. De aller fleste kommunene som har bygd kai, har mye større egenandeler enn det lille bidraget Brønnøy kommune blir bedt om å bidra med.

Begrunnelsen for så kraftig offentlig satsing på tømmerkaier er miljø og økonomi.

Skogeierne trenger å styrke sin konkurranseevne. bl.a. taper de for mye i unødige logistikkostnader dersom det ikke er en dedikert tømmerkai. Brønnøy havn har innhentet kvalitetssikrede tall fra tømmerkjøper på dette.

For bulktransport til industri, er det et mål å få overført den fra vei til båt. Det reduserer veislitasje og fører til et bedre CO2-regnskap på transport. Store kvanta på båt har mindre utslipp pr m3 enn samme kvanta på mange billass.

For de som skulle være i tvil, så er skogbruk en viktig del av det grønne skiftet. Skog som hogges, replantes og drives etter bærekraftsprinsippet, kan i all framtid erstatte de fleste oljeprodukter, og er i tillegg råstoffleverandør for mange andre produkt. Skogeierne er pålagt å plante etter hogst. Denne fornybare ressursen har skogeierne på Sør- Helgeland vært svært dyktige til å bygge opp. I tlllegg til de arealene som det drives skogbruksnæring på, har Brønnøy og Sømna fått sin andel av vernede skogareal, så miljøet er godt ivaretatt.

Det var et stort behov for tømmer til å gjenreise Finnmark og flere av våre byer etter 2. verdenskrig. Virkesmangelen da, førte til ei offentlig satsing på skogreising som i tillegg til god forvaltning av våre skoger har vært en suksess, og nå har vi så mye skog som aldri før. Dette er dokumentert bl.a. gjennom skogbruksplaner basert på flyfoto og markbefaring utført av eksternt takstfirma. Mer grovkornede satelittdata kan bekrefte dette. Ifølge skogbruksplanene, som også inneholder miljøregistreringer, er store deler av skogen i en alder som nå gir maksimal årlig tilvekst i mange tiår framover. Dette er også min vurdering.

Gevinsten fra salget av TTS-aksjene skal/må brukes til investering og ikke daglig drift av kommunen. Brønnøy havn har gjort en formidabel innsats for å hente inn ekstern finansiering.

Dersom Brønnøy kommune gir et rentefritt lån på 7 mill. kr. i 8 år kommer budsjettet i havn.

Midlene kan hentes fra de 50 mill. kr. som de har i aksjer og aksjefond. Lånebeløpet vil de få tilbake i løpet av 8 år.

Beregnet rentetap er småbeløp og kan klassifiseres som investering. Ulike økonomiske beregninger gir et årlig rentetap på mellom 275.000 og 412.000 kr pr. år. Dette gir mellom 2,2 og 3,3 mill kr samlet på 8 år alt etter hvilken forventet rentefot som brukes.

Med ufred og nedgangstider er det langt fra noen garanti at forventet verdiøkning på aksjene vil slå til. Husk Terraskandalen som rammet flere Helgelandskommuner. Bærum kommune er ett annet eksempel som i perioden 1989-2004 tapte 50 mill.kr og som i 2002 gikk på en ny aksjesmell og tapte 270 mill.kr. (Kilde:NRK, Kommunal rapport) Da er det vel bedre å investere en liten andel av aksjefondene til lokal infrastruktur med stort inntjeningspotensiale.

I tillegg til aksjene har vel Brønnøy kommune over 30 mill.kr av TTS-fortjenesten i bank som er tiltenkt gode investeringsformål på kortere sikt, dersom jeg har forstått Brønnøysunds Avis riktig.

I Landbruksdirektoratets økonomisystem viser solgt tømmer og massevirke omsatt gjennom offentlig måling i Brønnøy og Sømna tilsammen 19 300 m3 for kalenderåret 2022. Årets virkestall er ennå ikke lagt ut, men driftssesongen 1. august 2022 til 1.august 2023 er det omsatt 31 000 m3 i våre to kommuner.

Med dagens virkespriser gir et grovt overslag en brutto salgsverdi på ca 17 mill.kr. Av dette går ca. 10 mill kr til skogeierne alt etter sortimentsfordeligen.

Den største skogeieren i Brønnøy og Bindal og en av de store i Norge, har store skogvidder i Hongbarstad og Vassbygda. Mesteparten av arealet ligger i Bindal kommune men er landfast med Brønnøy, og nærmeste leveringsted er Gårdsøya. Dette tømmeret kommer i tillegg til min oversikt.Tømmerkvanta og prognoser for denne eiendommen har jeg ikke tilgang til, men såpass vet jeg, at det er store kvanta som kan leveres de nærmeste 40 år.

Til sammenligning så hadde skogeierne i skogkommunene på indre Helgeland omsatt følgende kvanta i 2022: Grane 13 700 m3 Vefsn 23 000 m3 og Rana 23 000 m3.

Skogreisingen hos oss på Sør-Helgeland har virkelig gitt resultater.

Da håper jeg at Brønnøy kommune bidrar med det lille ekstra som skal til slik at prosjektet kommer i havn. Det er god butikk for mange og avgjørende for skogbruksnæringen på Sør-Helgeland.

M.v.h.

Jan Jenssen

Pensjonert skogbrukssjef i Brønnøy og Sømna