Levende bygdesamfunn. Der det er lys er det liv.

Norge trenger de små bygdesamfunnene, de er en del av vår særskilte identitet. Bygdene er Norge. Et samfunn opprettholdes av en demografi der nye kommer til, der tilbud eksisterer som muliggjør bosetting og trivsel. Skolen er sentral i et slikt bygdesamfunn. En fellesnevner som samler mer enn elever og foreldre; en arena for de store anledninger, et naturlig samlingspunkt uansett alder på de små plasser.

Å leve med en kontinuerlig overhengende fare for nedleggelse er tungt og preger lokalmiljøet. Det promoterer verken bolyst eller nysatsinger. Vi håper at Torgøyan-samfunnet kan slippe dette fremover, og at den pilar skolen er i nærsamfunnet får bestå med viktige og riktige argumenter som blir fremsendt fra et omforent og samlende lokalmiljø!

Idrett

Idrettsglede gir mestring og fellesskap.

Nordhus skole og idrettslaget vårt går hånd i hånd, uten den ene vil nok ikke den andre kunne eksistere. Idrett er en sentral brikke både i skolehverdagen og på fritiden. Tilrettelegging for idrettsglede og mangfold har man fått til på Torgøyan gjennom dugnadsinnsats, engasjement og villige investorer. Et nytt friidrettsanlegg som også rommer fotballbane og basketballbane er til glede for mange, ikke bare på denne siden av brua, men også som en tilgjengelig friidrettsbane for hele Brønnøy. Kommunen, lokal dugnad og pådrivere har fått dette realisert, og stadion er nå en sentral del av arrangementer som Torghatten Maraton, Knut Eriks minnecup, Brustaffeten, Øymila med mer.

Logistikk/infrastruktur/skoleskyss

Ta sykkelen fatt!

I høstsol, og i regntungt helgelandsvær, står syklene parkert i stativer utenfor skolen. Noen går, andre sykler, gang -og sykkelstiene til og fra Nordhus skole er aktivt brukt i morgentimen før skolestart og utover ettermiddagen etter hvert som de ulike klassene er ferdig med skoledagen. 17. september 2014 var det storstilt åpning av den nye gang -og sykkelveien mellom Nordhus og Toft. En mye etterlengtet sikker skolevei for våre barn, for alle som går, sykler og løper. Vi skulle selvfølgelig også hatt en tilsvarende gang -og sykkelsti som ivaretar beboere sørover helt ut til Torget. Nordhus skole har et bredt elevgrunnlag fra de få elevene som velger å komme hit fra byen, og elever som sokner til skolen fra Hestøya/Nordøya i øst til Ytter-Torget i vest. Mange av disse elevene sykler og går til skolen.

Hvis skolestrukturen endres slik at alle elevene må til byen endres også logistikk og infrastruktur. Mulige ringvirkninger er eksistensgrunnlag for barnehagene på denne siden av brua, hvis skoleelevene likevel forsvinner til en by-skole. Busser må settes opp, og kjøredistansene for de som bruker bil blir lengre. Trafikkmengden økes og kostnader forbundet med dette stiger i takt. De negative konsekvensene omfatter ikke bare mer trafikk med biler og busser på allerede smale veier, men dette påvirker også helse og miljø, og skaper en generasjon avhengig av skyssing til både skole og fritids/idretts-aktiviteter.

Helsefremmende skole og skolemiljø

Helse er overskudd til å takle (skole-)hverdagens utfordring.

Politikerne i Brønnøy har vedtatt at skolene i kommunen skal være helsefremmende. Ikke alle skoler har fått denne godkjennelsen. Nordhus skole var Brønnøy kommunes første skole som fikk godkjentstempel som helsefremmende i henhold til satte kriterier. Dette ble feiret i mai 2017, og på det tidspunkt fungerende rektor, nå fast rektor ved Nordhus sa: «Kort og enkelt handler det om gode opplevelser og god læring, satt i system. Det ønsker vi for dere, og det jobber vi for hver dag.»

Uteskoleområdet på skolen er både stort og variert og benyttes til alle årstider med ulike aktiviteter, både i og utenfor skoletiden.

Skolemiljøet er oversiktlig og oppfattes trygt. Det er kort avstand i både fysisk og mental forstand, mellom skole og hjem. Dialog og oppfattelse av tilhørighet er viktig i samarbeidet mellom skolen, eleven og de foresatte. Den gjengse oppfatning fra ung til gammel er at dette er vår skole! Eierskapsfølelse til lokalskolen fører med seg ønske om å bidra, dugnader og en integrasjon i hele bygdesamfunnet.

Fremtiden, utvikling, bosetting

·Et område i vekst.

Når man kjører over brua i retning Nordhus ser man et aktivt og attraktivt område. Det er mange nybygg, nye veier og nye grender som har dukket opp de siste årene som vitner om tilflytting og bolyst. Et sted i vekst, et sted man vil fremover, der man vil kunne fortsette å bo, der ungdommene våre kan komme tilbake til å stifte familie en dag kanskje, der nye flytter til, og en fin blanding av barn og eldre. Det satses på nye arbeidsplasser, og utvikling. Sentralt i dette står skolen. Skolen er bindeleddet og limet. Skolen gjør det attraktivt å bo, sørger for en trygg overgang i nærmiljøet fra barnehage til skole. Brønnøy kommune ligger på en fantastisk bit av Norge, med variert natur fra hav og kyst til fjell. Vi mener det er utrolig viktig at de bygder og grender som finnes i vår flotte kommune, får fortsette å eksistere, og enda bedre videreutvikle seg hvis det er muligheter for det. Torgøyan er et slikt område. Vi vil fortsette å være her, ha et trygt og rikt oppvekstmiljø for våre barn; det inkluderer Nordhus skole!

Forskningsartikler m.m.

I vårt arbeide med dette høringssvaret har vi funnet følgende forskningsartikler   nyttige:

Høgskolen i Innlandet. Forskeren fant bygdeskoler som gjorde det bedre enn landsgjennomsnittet. Hvordan fikk de det til?

Ny forskning viser hva som kjennetegner noen små kommuner der skolene har stabilt gode resultater år etter år. Stikkordet er samarbeid.

Nordland Fylkeskommunes veileder og anbefalte kriterier for helsefremmende skoler.

KS og Strand skole, Sortland: Elevers læring henger tett sammen med et skolemiljø som er helsefremmende og trivselsfremmende.

Nordlandsforskning. Å lykkes med fysisk aktivitet på skolen er bedre lagt til rette på en liten, fådelt skole der elever leker sammen på tvers av aldersgrupper, enn på en stor ungdomsskole der elevene er ferske. Å starte på en ny skole der man ikke kjenner alle sine medelever kan være en hard overgang, og vår forskning gir inntrykk av at dette ikke stimulerer til deltakelse i fysisk aktivitet.

Kommentar til grunnlagskriterier for fremtidige skolemodeller, med forklaringer.

Skolemiljø og helse

* Politikerne i Brønnøy har vedtatt at skolene i kommunen skal være helsefremmende. Nordhuselevene har en betydelig helsegevinst ved at de fleste barna går/sykler til skolen; også til aktiviteter på ettermiddagstid – på en trygg skolevei med gang- og sykkelsti. Denne muligheten (helsegevinsten) vil bli fratatt barna om skolen forsvinner. Barna må ikke bare busses til skolen, men i tillegg vil de trenge skyss til aktiviteter på ettermiddagstid. Det vil være naturlig at barna vil delta på samme aktiviteter som klassekameratene, hvilket igjen vil gå utover idrettslagets fremtid her ute. Vi er bekymret for at barn da kan falle fra; det er ikke gitt at alle foreldre har mulighet til slik skyss.

Nordhus skole har optimale forhold for uteskole og gym-/uteaktiviteter. Nye Nordhus stadion ligger like utenfor døren, med ballbinge, kunstgressbane, basketballbane, løpebane og friidrettsanlegg. I tillegg har skolen i umiddelbar nærhet et fantastisk uteskoleområde som brukes hyppig, også på ettermiddagstid. Der er det gapahuk, grillhytte, utegrill-muligheter, volleyballbane og akebakke. På vinterstid går det oppkjørt skiløype like ved skolen og gjennom dette området. Skolen har et nærområde som gir uendelige muligheter til aktiviteter og utfoldelse, noe som har resultert i at skolen hvert år tilbyr elevene «annerledesdager». Dette gir elevene læring på andre arenaer, samt samspill og sosialisering utover den vanlige skolehverdagen med klassen. Vi kan nevne Villmarksdag, Maritim dag, Turmarsj og Adventskafe (henting av juletre og salg av julepynt og bakst som elevene har laget). Naboer og beboere stiller villig opp for elevene for å tilby egnede uteområder, hjelp til -og tilrettelegging av aktiviteter. Dette er faktorer som er med på å skape et godt skolemiljø.

Fagmiljø og rekruttering

* Ved å flytte 5.–7. trinn til byen, blir det fire klasser igjen ved Nordhus skole. Dette kvalifiserer neppe til et bredt fagmiljø. Vil det være like attraktivt å rekruttere lærere til en så liten skole? Én felles ungdomsskole ville kanskje profittert godt på et bredere fagmiljø med større muligheter til valgfag/tilvalgsfag enn dagens struktur.

Økonomi og ressursfordeling

* Etter det vi kjenner til så holder Nordhus skole budsjettet, og har gjort det over tid. Det må vel skyldes samvittighetsfull ledelse ved skolen og godt innarbeidede rutiner med ressursbruk. Om det oppleves urettferdig at Nordhus kan ha større ressurser ved små klasser, så foreslår vi å se på ressursfordelingen på en annen måte. Lærerne er ansatt i Brønnøy kommune; kan noen stillinger brukes på tvers av skolene?

Det vil for øvrig være svært uheldig med nedleggelse nå når det er planer om 200–300 nye arbeidsplasser her ute, med potensial for tilflytting og flere skoleelever og skatteinntekter til kommunen.

Pedagogisk kvalitet

* Vi ser at kvalitet i undervisningen er lagt til grunn i samtlige fremtidige skolemodeller. Det er bra. Vi har tro på, og erfart, at elevene ved Nordhus skole får, og har fått, god undervisning og en god ballast for videre utdannelse og yrkesvalg i livet. Dette er blant annet oppnådd via en stabil og faglært lærerstab. Eiendomssjefen har uttalt at det er plass til alle elevene på de to skolene vi har i byen. Kanskje er det areal nok, men er det da tatt pedagogiske hensyn for å kunne gjennomføre god kvalitet på opplæringen? Er det tatt høyde for at store klasser ikke er gunstig for alle, spesielt små barn og deres læring? Er det tatt høyde for muligheten for å dele store klasser i mindre grupper og å ta ut elever til spesialundervisning og tilpasset opplæring? Om vi tenker fremover – er det så smart at små barn skal presses inn i store klasser? Kan dette medføre senere psykiske påvirkninger og utfordringer fordi man ikke passer inn i så store miljø?

Vi mener det må være en berikelse for kommunen å ha varierte skoler, og bra for foreldre å kunne ta et valg av skole.

Skoleledelse

* Et mulig innsparingsgrep kan være å gjøre noe med administrasjonen av alle skolene.

Miljømessige perspektiv

* Vi ser med stor bekymring på ringvirkningene ved en eventuell nedleggelse av Nordhus skole. Som nevnt frykter vi også for idrettslagets fremtid. Og hvis/når idrettslaget blir borte, blir det hyppig kjøring til byen på ettermiddagstid for å delta på aktiviteter. I dette ligger det også bekymring for at noen unger vil falle fra. Ser vi lenger fram, vil det bli ett idrettslag mindre i kommunen å konkurrere mot i ballsport, og ytterligere kjøring ut av distriktet for å spille seriekamper. Her er det potensielt mange utfordringer både ift. miljø, økonomi og deltakelse innen idrett. Vi har også nye Nordhus stadion der det er nedlagt millioner av kroner og utallige dugnadstimer. Det er lite bærekraft i at denne flotte stadion skal bli stående ubrukt.

Nærmiljø og samfunnspåvirkning

* Vi er oppriktig bekymret for vårt nærmiljø og lokalsamfunn dersom skolen forsvinner -den er navet i lokalsamfunnet. Mye her ute er bygd på dugnad, det har gjennom årrekker vært en enestående dugnadskultur og godt samarbeid. Dette har sitt utspring i skolen; alle kjenner alle og vil bidra. Det kan nevnes at både Toftsundet barnehage og skolens gymsal/vestibyle med tilhørende garderober og kjøkken er bygd på dugnad, og nå sist nye Nordhus stadion. Det er utallige timer som er nedlagt for at vi skal ha et attraktivt nærmiljø. Nevnes må også alle de store arrangementene i regi av idrettslaget; Torghatten maraton, Knut Eriks minnecup, Øymila, Brustafetten og Brønnøysund criterium. Dette er arrangement som også er populært blant skoleelevene å delta på i tillegg til deltagere fra andre områder og regioner. Alle disse arrangementene er store løft som krever mange hender og folk som stiller opp. Alt dette er med på å sveise lokalsamfunnet sammen.

Bolyst ble mye nevnt under valgkampen. De fleste barnefamilier som bor på Torgøyan har valgt bosted nettopp på grunn av nærhet til barnehage og Nordhus skole. Andre har valgt å bytte skole for sine barn til Nordhus fordi det er mindre forhold ved skolen her, noe som en god del elever profitterer på. Torøyan er i vekst med planer om 200–300 nye arbeidsplasser på Toftøya, som kommunen har bidratt til å tilrettelegge for. Vi er optimistiske, og det er nærliggende å tenke at dette gir både tilflytting til øyan og skattekroner til kommunekassen. Nok en gang vil skolen ha en sentral rolle, og det strider mot all fornuft å legge ned skolen nå med dette for øyet.

Kjære folkevalgte – en bønn til dere!

La skolen bestå!

Vi er klar over den økonomiske utfordringen kommunen har og at det må gjøres grep. Men vi er dypt uenig i at dette skal gå utover Nordhus skole. Vi ber om at det ses forbi tall og kroner når avgjørelsen skal tas, det ligger så uendelig mye mer bak!

Det er ikke riktig tidspunkt nå å ta en slik alvorlig avgjørelse. Forsvinner skolen, så forsvinner idrettslaget, da forsvinner engasjement og dugnadslyst i et velfungerende lokalsamfunn. Å flytte 5.-7. trinn til byskolen er ikke noe alternativ, det ser vi på som spikeren i kista. En slik løsning kan også bli et sårbart fagmiljø og vil heller ikke være en attraktiv skole for tilflyttere. Legger dere ned Nordhus skole så frykter vi at dere også legger ned et idrettslag med økende medlemsmasse og et velfungerende lokalsamfunn i vekst.

I høringsdokumentet nevnes det at elevstemmen skal høres i prosessen. Vi vil ta med noen utdrag fra dokumentet, som vi mener bør understøtte opprettholdelse av Nordhus skole:

«Elevene har vært invitert inn som bidragsytere gjennom en fokusdag for elever i Brønnøyskolen i slutten av mai, der ungdommer selv hadde styring på dagen. Her kom «elevens stemme» klart til uttrykk om hva som skaper den gode skolen, det innebærer hva de synes er viktig i sin skolehverdag.

Det er viktig å ha med elevstemmen i beslutninger som gjelder nettopp elevene.”

I undersøkelsen gjort av MED ungdom i fokus, vil vi trekke frem følgende;

“På transport spurte vi deltakerne gjennom Mentimeter om hvordan de helst ville komme seg til og fra skolen. To tredjedeler ville helst komme seg til skolen ved å gå eller sykle. Én sier «Jeg liker skoleveien, fordi jeg slipper å tenke på om foreldrene mine kan kjøre hvis jeg mister bussen». Det viser seg også at de fleste elevene kommer seg til skolen ved å sykle og gå.

Vi ser at majoriteten av elevene går/sykler til skolen, og dette er også hvordan flest har lyst til å komme seg til og fra skolen. Noe som ikke blir mulig om skolene blir for langt unna elevene som skal gå der.

Vi spurte elevene om hva de syntes om en eventuell sammenslåing av skolene, slik at det blir en stor felles skole for hele Brønnøy. Majoriteten av de som svarte var uenig at det var bra, og synes det heller burde være flere mindre skoler.»

Synnøve Egeness Lilleli og Tove Bøkestad Utvik

Foreldre og Toft-beboere