Jeg har passert 80 år, og når jeg ser de endringer fra den verden en selv vokste opp i, kan en lure på om det er en selv som er utgått på dato eller om det er Dekadens som nå råder, noe

Cornelis Vreeswijk syner om i sin vise «Dekadans». I siste vers synger han:

Dekadant och försoffade er vår ungdom av i dag

Och de bryr sig verken om religion eller lag

Du kan ingenting gjøre åt´et

Neij du har ingen chans

För det ër röta i vårt sekel, dekadans, dekadans

Det er i Vreeswijks betydning de fleste av oss bruker ordet dekadens: som uttrykk for forfall, både moralsk og på andre vis. Vi mennesker har endret oss, dessverre i feil retning. La meg nevne noen eksempler.

Påkledning

I min oppvekst hadde vi tre typer klær, klær til daglig bruk, skoleklær og kirkeklær. Kirkeklærne var de fineste, brukt ved besøk i kirken og ved høytidelige anledninger. I dag ser vi kirkegjengere i T-skjorte og dongeribukse. Når man ble bedt til selskap pyntet man seg. Det var uhøflig å komme til et festpyntet bord i T-skjorte og dongeribukse. Nå er det ikke uvanlig at gjestene ankommer i T-skjorte og dongeribukser. Dette kaller jeg forfall, både moralsk og i forhold til god skikk og bruk. Når man også kommer med flere dagers skjeggvekst, er det i mine øyne respektløst. Det har blitt en trend å ikke barbere seg. Vi kalte det uflidd.

Til og med i Forsvaret og politiet har dekadansen gjort sitt inntog. Begge disse institusjonene har uniformsreglement. Men det følges ikke og ingen bryr seg. Vi ser jevnlig politi opptre på TV med flere dagers skjeggvekst, med ukneppet skjorte og en ferdiglaget slipsknute som henger halvveis ned. Forsvarets befal kan man møte i det offentlige rom med flere dagers skjeggvekst, ukorrekt uniform, uten lue og gjerne med joggesko.

Kultur

Som sikkert de aller fleste har fått med seg, ble barna på en skole i Stavanger pålagt å bare nynne julesangen «Deilig er jorden». Teksten kunne såre. Hvem som kan bli såret av å synge «Deilig er jorden» skjønner jeg ikke. På samme måte var alt med nisser tatt bort. Når sangen «På låven sitter nissen med sin julegrøt» ble sunget skulle nissen erstattes med hm, hm. Når også gammel tradisjon med tegninger av julegriser heller ikke skal pryde offentlige vegger, må en sannelig spørre om hva som foregår. Er hensikten å utradere vår kulturarv. Har vi blitt så redde for å støte noen at vi holder på å utslette oss selv? Ved mine to siste kirkebesøk var orgeltonene erstattet med «Bongo-trommer».

God gammel kustus på skoleelever er også borte. Nå opplever lærere å bli utskjelt og sågarangrepet av elever. Hvis en lærer klager, blir han/hun møtt av jurister innleid av elevenes foreldre. Daglig hører vi om ungdomsgjenger som raner og overfaller. Om man ikke kan si det er anarkiet som råder landet, må man i alle fall kunne si det er dekadansen som råder.

Våre politikere faller godt inn i dekadansens mønster. De tusker og fusker, jukser med pensjoner og andre goder. Habilitet er et ukjent ord. Manglende vurderingsevne og forakt for loven er utbredt. De har «glemt» at de er til for folket. Begreper som ære og integritet er tatt ut av vokabularet.

For å avslutte som jeg begynte, med Vreeswijks ord:

Der er dekadans i tiden, det er djävulens verk.

Einar Ebbesen