Da har helseministeren tatt sin beslutning i den altoverskyggende nyhetssaken på Helgeland det siste året. Langt på vei er det et salomonisk vedtak hvor ulike behov er veid opp mot hverandre i en «umulig» beslutning. Med akuttsykehus i Sandnessjøen og Mo i Rana bygger man videre på Helgelands to sterkeste sykehusmiljø og tar hensyn til at både innbyggere nord for og sør for Korgfjellet har et sterkt behov for sitt «eget» sykehus.
Høie var selv tydelig på at det var fordeler og ulemper med alle løsninger og vektla at man må jobbe godt med rekruttering og må arbeide med arbeidsdeling mellom de to sykehusene. De to sykehusene må samarbeide godt, og Høie var klar på at administrasjonen skal ligge i Sandnessjøen. Det er nok ikke lett for Rana-miljøet å svelge dette, men Rana slapp det de fryktet mest. De beholder sitt sykehus, med blant annet akuttberedskap og fødeavdeling. For Sandnessjøen er Høies vedtak noe av det beste man hadde våget å håpe på. Byen stirret ned i avgrunnen – tap av sykehusmiljøet – men står igjen som vinner i sykehusslaget. Også her på Sør-Helgeland vil mange føle lettelse over at det fortsatt skal være sykehus i Sandnessjøen, et sykehus som det nå blir satset på og forsterket.
Det kan bli murring, men neppe noen politisk omkamp på stortingsnivå, etter dette vedtaket. Høie har sannsynligvis rett i at det ikke er noe flertall for å ta denne saken opp igjen på nasjonalt plan, og Rana bør kunne leve med at de beholder sykehuset sitt. Framover handler det om å finne ut hvor i Sandnessjøen og omegn sykehuset skal være. På lang sikt må Helgelandssykehuset satse videre på sine to fagmiljøer og legge til rette for rekruttering ved begge sykehusene. Den jobben fortsetter, uansett valg.