Gruppeleder i kommunestyret for Sømna Senterparti, Roy Helge Dahle, har i et leserinnlegg i Brønnøysunds Avis (BA) gjort et forsøk på å irettesette Pårørendegruppen ved Sømna Omsorgssenter. Allerede i overskriften avslører Dahle en arroganse som er ganske symptomatisk for kommunens politiske og administrative ledelse i deres holdning både overfor oss pårørende og hele problemstillingen i kommunens helse- og omsorgsarbeid for tiden. Vi tituleres som «selvutnevnt pårørendegruppe». Betviler Dahle at vi faktisk er pårørende? Eller mener han at vi først skulle ha sørget for godkjenning hos en eller annen offentlig instans? Er det slik at vi i det hele tatt ikke burde ha ytret oss i det offentlige rom før vi hadde innhentet godkjentstempel fra ordfører og kommunedirektør?

Til sakens innhold er følgende å si: Pårørende til pasienter ved Sømna Omsorgssenter har i løpet av siste året opplevd en betydelig, til dels drastisk endring i kvaliteten ved institusjonen. Fra å være et sykehjem i øverste sjikt i landet, opplever vi nå at våre kjære får en mangelfull og til dels svært kritikkverdig behandling. Dette skyldes de innsparinger på ressurser som er foretatt, at plassen som pasientene skal leve og bevege seg på er redusert, og på toppen er det foretatt en rotete organisering, med sammenblanding av pasienter som går svært dårlig sammen på grunn av ulike diagnoser. Dette er harde fakta som både politikere og administrasjon lett kan få dokumentert.

Vi har bedt om dialog og vi har ønsket medvirkning i de endringer som skulle foretas, men har blitt møtt med taushet og henvisning til instanser som ikke har klart å formidle våre ønsker og krav. Til slutt så vi ingen annen utvei enn å gå til en underskriftsaksjon der følgende lett forståelige krav ble stilt: Nordstua tas tilbake for bruk som den var planlagt for, nemlig demensomsorgen; tilstrekkelig plass og tilstrekkelig bemanning for behandlingen av demente. Som kjent fikk disse kravene støtte fra 475 personer med deres underskrifter. Fremdeles får vi henvendelser fra folk som ikke rakk å skrive seg på, men som gjerne skulle ha blitt med på aksjonen.

Senterpartiets gruppeleder forsøker å belære oss ved bruk av tall på sengeplasser og harde budsjettmessige realiteter. Etter hans utlegninger har vi i pårørendegruppen tydeligvis ikke peiling på noen av delene. I BA skriver han følgende: «Skal man fremme et innbyggerinitiativ så bør man i det minste gjøre det i rett sak. Det er budsjettvedtaket som ble gjort i desember 2020 der det ble vedtatt å legge ned en avdeling.»

Roy Helge Dahle, jeg kan forsikre deg - vi vet hvilken sak dette gjelder - og det gjør i høyeste grad de som har blitt rammet av budsjettkuttene også.

Budsjettet, som de facto ble vedtatt, var så stramt at opposisjonen i kommunestyret advarte om følgene og la fram et forslag med mildere kutt i postene for både oppvekst og helse- og omsorg. Men Sp sitter med rent flertall i kommunestyret og trumfet et knallhardt budsjett gjennom. I denne situasjonen var det særdeles viktig at i det minste gjennomføringen av kuttforslagene ble gjort på mest mulig skånsomme måte og i nær og tillitsfull dialog med brukerne, deres pårørende, og selvsagt i dialog med de ansatte og deres tillitsvalgte. Vår opplevelse er at en slik klok tilnærming til problemene nærmest har vært totalt fraværende. Resultatet er nedslående: Stadige avvik, lukking av avvik på uforklarlig vis, utslitt personale og mangel på pleiere, redde og forvirrede pasienter.

Sps gruppeleder maner til samhold om ledelsens planer og tiltak for å spare penger slik at kommunen ikke havner på den fryktede ROBEK-lista. Det sørgelige er at kommuneledelsens egenrådige framgangsmåte fører til større tap av både penger og menneskelige ressurser, gjennom økt sykefravær, personalflukt og ekstra utgifter til vikarer og rekruttering av personell med nødvendig kompetanse.

Vi er fullstendig klar over at de statlige rammeoverføringer til kommunen har vært utilstrekkelige, noe som selvsagt byr på problemer i lokalpolitikken. Men vi har den forventning til våre kommunepolitikere at de aldri svinger pisken nedover på folket som har valgt dem, i særdeleshet de mest sårbare, men i stedet retter skytset oppover mot de som styrer statens store pengesekk. Det burde være ekstra betimelig nå som Sp har fått både kommunalministeren og finansministerposten.

På vegne av Pårørendegruppen ved Sømna Omsorgssenter

Wenche Solmøy Sørgård