I forbindelse med en søknad om oppdrettsanlegg på ytre side av Kvaløya dukker det opp et nytt stedsnavn.

Plasseringen av anlegget skal være ved Brunvikneset. Men hvor er Brunvika og Brunvikneset?

I arbeidet med Sømna bygdebok dro jeg rundt i bygda og samlet stedsnavn, og jeg var også på Kvaløya og snakket med lokalbefolkningen. Jeg har ikke registrert hverken Brunvik eller Brunvikneset.

Derimot finnes det et Brunfjell som danner grensen mellom indre og ytre Kvaløy. Dette stuper bratt i sjøen og der heter det Brunfjellhammaren. På noen kart er dette blitt Brunbergneset. I motsetning til en hammar er et nes et berg som går slakt ut i sjøen.

Vika lenger ut heter Urvika og fra denne vika går Urskaret opp mot fjellet. Ei ur er et område, gjerne ved en fjellfot, som består av steinmasser, og navnet passer godt på denne plassen. På nyere kart står det Urdvika, men Urd var en norne i norrøn mytologi, og det er vel tvilsomt om hun har vært her.

Om vi fortsetter lenger ut kommer vi til Langøysundet. Her ligger noen øyer og holmer og danner utsida av sundet. På kartet er den ene kalt Knubåtholmen. Hva er en Knubåt, en ukjent båttype for meg. Derimot heter holmen Knubbåtholmen fordi den er «knubbete», knudrete. Holmen bortafor heter ifølge kartet Deilitholmen. Hva er Deilit? Den heter Deilåtholmen på dialekt, egentlig «Deillåtholmen» fordi det er et søkk, ei «deill», midt på den.

Utafor Kvaløya er det en tare som på kartet heter Uerstaren. Et merkelig navn da uer er en djupvannsfisk som sjelden holder til på grunt vatn. Den heter egentlig Uværstaren («Overstarrin») fordi havet bryter på den i uvær.

Bortenfor den ligger på kartet Hovdskjæret. Dette heter Ovdskjæret av den grunn at det ble tatt agnskjell («ovdi») der.

Dette er eksempler på forvrenging av stedsnavn. I forbindelse med nye kart er det vel navnekonsulenter som uttaler seg. Disse kan umulig ha god kontakt med lokalmiljøet. I andre tilfeller kan det være at ukjente legger et navn, som de tror er riktig, på et sted.

Jeg synes nye navn og forvrenging av navn ødelegger lokalhistorien.  De opprinnelige navnene har oftest en forklaring ut fra hvordan stedet ser ut eller kanskje også hva stedet ble brukt til. Tidligere var det i Sømna ei «stadnamn-nemnd» som uttalte seg om stedsnavn i ulike sammenhenger. Kanskje det trengs for å ta vare på deler av lokalhistorie og identitet?

Erling Kvaløy