Angående utredning av brannvernsamarbeid i regionen ønsker mannskapene i dagens Sømna brann og redning å belyse noen fakta og påpeke konsekvenser av innstilt endring (ref. formannskap og kommunedirektør).

Dagens organisering

Sømna kommune har per i dag en vaktstyrke i deltid på 16 personer (Alle konstabler er ansatt i Sømna kommune i 0,96 prosent stilling), i tillegg til brannforebygger (les feier) i 50 prosent stilling. Beredskapen omfatter flere ting, herunder røykdykkere og øvrig beredskap i henhold til ROS-analyse (av 2016). Dette er beredskap kommunen er lovpålagt å yte med særskilte krav til responstid. Kravet til beredskap vil stå uavhengig av organisering. Som en del av det som før hadde navnet brannordning har vi også en brannsjef i 20 prosent stilling (10 prosent brannsjef, og 10 prosent leder beredskap), samt en åpen stilling som varabrannsjef i 30 prosent stilling (10 prosent leder forebyggende og 20 prosent tilsyn). For å imøtekomme innbyggernes behov har også Sømna kommune, som en styrket beredskap, alltid hatt én person lokalt på vakt. I ukedagene er dette vanligvis brannsjefen, og i helgene gjennom vaktordning med utrykningsledere. Det betyr helt spesifikt at vi alltid har minst én person som møter på stasjonen innen kort tid, og som er forberedt på å ha ansvaret for utrykningen. Som et deltidsbrannvesen vet man aldri hvem som kommer på stasjonen, men gjennom vaktordningen har man sikret ledelse av mannskapene i den mest kritiske tiden.

I rapporten som ligger i sakspapirene til kommunestyret står det beskrevet en konkret endring i beredskapen gjennom flytting av brannsjef til Brønnøysund, og frafall av vaktordning for utrykningsledere på Sømna. Det vil være å senke beredskapen sammenlignet med dagens løsning!

Kommentarer til utredningen

* Det kommer frem av referat at rapporten skal vurderes av en uavhengig tredjepart. Hvis det er gjort, hvor er vedlegget med vurderingen?

* Utdrag fra rapportene som omhandler brannvernsamarbeid er godt utvalgt for å passe formålet. Utdragene er riktig, men flere viktige deler er utelatt og dermed tatt ut av kontekst. Det henvises til rapporten Framtidens brann- og redningsvesen sammendrag s. 2 og her kan man lese:

«Både informantene og forskergruppen anser det som best om slike modeller etterstrebes med insentiver og ikke tvang i utgangspunktet.» (Fenstad m.fl. 2013, Framtidens brann og redningsvesen)

Videre i sammendraget som er vedlagt rapport står det beskrevet at samarbeidet må komme som en insentiv nedenfra, og ikke store top down-reformer.

Medvirkning er lovpålagt, men vi er ikke kontaktet av egen administrasjon om dette er godt nok ivaretatt. Er rapporten overhodet diskutert med noen fra enheten Brann og redning på Sømna? Tillitsvalgt og referansegruppen er ikke kontaktet. Opplevelsen av ikke å bli hørt er svært frustrerende og flere blant mannskapene gir uttrykk for at de vurderer å si fra seg sin rolle i Sømna brann og redning.

Brannvern og brannforebygging

Brannforebygger (les feier) må flyttes til Brønnøysund ved et samarbeid, og formen det skal arbeides etter skal automatisk legges etter eksisterende lest. En praktisk konsekvens er tilsynelatende mindre feiing, og mer saksbehandling. Alle enheter i Sømna kommune bør jobbe etter et prinsipp om kontinuerlig forbedring, og brannvesenet – med feier, er intet unntak. Spørsmålet er da hvorfor har vi aldri undersøkt hvordan det kan utvikles lokalt, før vi sender det ut til andre? Brannforebyggeren i Sømna har gjort en svært god jobb så langt, noe som enkelt nok kan måles på det lave antallet pipebranner.

Økonomi

Endring av stillingsstørrelse etter flytting.

Ifølge utredningen skal brannforebygger (feier) i 50 prosent stilling flyttes til Brønnøysund – både som arbeidsgiver og arbeidssted. Når stillingen har kommet frem er den utvidet til brannforebygger i 100 prosent stilling + midler til lærling.

Stilling som varabrannsjef/ansvarlig forebygger og tilsyn på 30 prosent, deler går inn i lederkabalen som eksisterer i dag – men i tillegg økes det med 100 prosent forebygger på toppen.

Som man kan se av tallene ovenfor er det 100 prosent stilling i sum som flyttes over til Brønnøy kommune, men 200 prosent + ressurser til lærling som skal driftes og betales for i fremtiden. Er ikke dette arbeidsplasser Sømna kommune da heller kan ha behov for selv? Minner på at feier (utvidet til 100 prosent) ikke betales av samarbeidet, men av innbyggerne i form av økt feieravgift.

I utredningen bemerker prosjektleder at det økonomiske aspektet er vanskelig å definere presist, men at fordeling og sannsynlig utfall er godt beskrevet. I figur presentert under kapittel 6.0 Økonomisk oversikt for foreslått organisering og styringsform viser figuren at alternativet for samarbeid er det dyreste for alle involverte parter (gul søyle er uten samarbeid, grå er med samarbeid). Er det de berømte stordriftsfordelene?

Veien videre

Sikre beredskap for innbyggerne i Sømna kommune avhenger av et godt drevet brann og redning, samt en god og oversiktlig økonomisk fremtid. Hvordan kan vi ivareta det best mulig? Jo vi må ha et fungerende brann og redning, med en ledelse som er engasjer og vil drive det fremover.

Sømna kommune har per i dag kvalifisert brannsjef, og noe vi selv anser som en oppegående enhet under brann og redning som står på for innbyggerne. Hvor har man da funnet behovet for å legge seg under et annet brannvesen?

Det vi mangler per i dag er stillingen som varabrannsjef, og leder for forebyggende (stått ledig fra høsten 21). Her har administrasjonen ikke tatt noen grep for å fylle tomrommet, noe som er svært uheldig. Hva med å kartlegge mulighetene for å sende egne folk på kurs? Et alternativ kan også være å kjøpe denne tjenesten hos andre aktører (Brønnøy, Vefsn etc.). DSB sier ikke at man skal stille med alt selv, men man må ivareta oppgavene.

Hvis beredskapen ikke blir bedre, men dårligere – beredskapen blir dyrere, ikke billigere – hva er da hensikten? Kvitte oss med arbeidsplasser?

Brann og redning i Norge står ovenfor flere og flere oppgaver, og det er naturligvis en del av utviklingen i samfunnet. Som følge av nærpolitireform og begrensede ambulanseressurser har brann og redning fått flere oppgaver. Alt dette må vi ta inn over oss, men samtidig må vi ikke «kaste babyen ut med badevannet» (sitat Fenstad m.fl. 2013) i omstillingsiver og miste de gode ordningene som fungerer.

Legg til rette for videre utvikling av Sømna brann og redning. Beskytt arbeidsplassene og forvent kompetanseheving der det er nødvendig. Forvent samarbeid ut over bistandsplikten, basert på behov beskrevet av egen enhet for brann og redning.

For mannskapene i Sømna brann og redning, utrykningsledere;

Håvard Knygh

Kristian A. Moen

Hans-Ivar Kvalvik

Stian Johansen