Familier på Skarsmoen i Sømna er oppgitt over villmannskjøring langs fylkesveien der de bor. 80-sonen de bor ved er som fylkesveier flest i Norge - det mangler fortau og veiskulderen er minimal. Altså er veien egentlig ikke laget for at verken syklister eller fotgjengere skal bruke den. Helst skulle området hatt en gang- og sykkelvei, men ordføreren sier dette er kostbart og vil ta tid å få realisert - hvis det i det hele tatt er mulig.

Når Norges veimilliarder skal fordeles så er det store prosjekter som dette - og motorveier, bompenger, ferjer og tunneler - som får mesteparten av oppmerksomheten. Men hva med de generelle kravene til veistandard på det offentlige veinettet i Norge? Dette snakkes det lite om, men her er det mye å ta tak i.

Tar man en tur over grensen til Sverige, mot Hemavan, så forstår man umiddelbart hvor kjekt det er - både som bilist og myk trafikant - å ferdes langs en ordentlig vei. Med én gang man passerer grensen blir veiene generelt sett bredere, mindre humpete og har fornuftig dimensjonerte veiskuldre. Og med fornuftig menes at det er plass til folk med barnevogn, syklister eller til og med biler som har brutt sammen eller som av andre årsaker må stoppe. Veiskulder kan ikke erstatte gang- og sykkelveier, som selvsagt er det aller tryggeste, men det hjelper på.

Vi markedsfører regionen vår - i likhet med flere andre områder i Norge - som et sykkelparadis. Vi ønsker at folk fra hele verden skal komme hit på sykkelferie. Er det det? Hvor fristende synes vi egentlig dette er selv, vi som bor på Sør-Helgeland og kjenner veiene her? Er det kjekt å være gående eller syklist langs smale veier med noen centimeter asfalt og løs grus fra hvitstripen og ut til det som ofte er et bratt fall 1-2 meter ned i en grøft? Mange steder på Sør-Helgeland må fotgjengere faktisk helt ut i grøfta for å være trygg hvis to biler passerer hverandre. Vi synes ikke dette er spesielt imponerende av Norge i 2019.

Bilistene har selvsagt ansvaret og skal kjøre fornuftig og vise hensyn. Men det hadde vært mye enklere for alle parter hvis hovedfartsårene gjennom landet vårt ble laget slik at både biler, syklister og folk får plass samtidig uten at noen må vike.