Om morgenen 9.april 1940 møtte den tyske sendemannen i Oslo utenriksminister Halvdan Koht for å overbringe Hitlers melding til nordmennene: Fra nå av overtok Tyskland «beskyttelsen» av Norge.

Så kom det tyske angrepet, og Quisling utropte seg til statsminister. Han og NS ønsket den tyske «militærhjelpen» velkommen, slik at vi kunne stå imot Englands «krenkelser av vårt lands nøytralitet».

Denne historiske assosiasjonen rant meg i hu en dag jeg reflekterte over de forvirrede og nølende folk på venstresiden i Norge nå, som så inderlig ønsker å «forstå» Russlands handlinger i Ukraina. Disse mennesker som i årevis har dvelt ved det lille» kuppet» i Ukraina, men som ikke så det store kuppet i Russland. De som hauset opp den lille fascismen i Ukraina, men som ikke la merke til den store og farlige fascismen i Russland. De som skriver sine artikler som gjerne starter med noen innledende obligatoriske øvelser om at man tar «avstand» fra krigen, men som aller mest handler om Natos østutvidelser etter den forrige kalde krigen. De som i så mange av de vestlige lands kriger har løftet prinsippet om staters suverenitet og uavhengighet, men som i denne krigen legger langt større vekt på stormaktsspillet og «stedfortrederkrigen.» De som møter andres fortvilelse og sinne over Russlands forbrytelser, med større irritasjon og sinne over at de andre ikke samtidig nevner USAs og Natos forbrytelser.

De som…….

Olav Hermansen