Åpent brev fra kommunene Alstahaug, Brønnøy, Dønna, Grane, Hattfjelldal, Herøy, Leirfjord, Sømna, Vefsn, Vega og Vevelstad, vedrørende tilbakeføring av tarmkreftkirurgi til Helgelandssykehuset.

Som ordførere i kommunene Alstahaug, Brønnøy, Dønna, Grane, Hattfjelldal, Herøy, Leirfjord, Sømna, Vefsn, Vega og Vevelstad finner vi det igjen nødvendig å henvende oss til Helse Nord angående tilbakeføringen av tarmkreftkirurgien til Helgelandssykehuset.

Som ordførere stiller vi oss bak beslutningen om at et spesialisert fagfelt som tarmkreftkirurgi som følge av nasjonale retningslinjer må sentraliseres til en av sykehusenhetene i Helgelandssykehuset. Det vi derimot ikke har forståelse for, er vedtaket i styret i Helgelandssykehuset som anbefaler tarmkreftkirurgien tilbakeført til sykehusenheten i Rana, og ikke til hovedsykehuset i Sandnessjøen. Dette vedtaket går etter vår forståelse på tvers av intensjonen i Helseministerens vedtak om «Nye Helgelandssykehuset» og bryter med visjonen om framtidens hovedsykehus på Helgeland. Ved å frata hovedsykehuset en slik viktig faglig funksjon, uthules vedtaket for innhold.

Våre 11 kommuner står samlet i forventningen om at tarmkreftkirurgien tilbakeføres til hovedsykehuset etter endt behandling i Helse Nords styre.

Mye har vært sagt og skrevet om kreftkirurgisaken de siste to årene, og det har vært tøft for både fagmiljø og pasienter med et offentlig ordskifte som tidvis har skapt unødig frykt og omdømmetap for en allerede sårbar pasientgruppe. Tilsyn har vært gjennomført og har tilbakevist at det er kvalitetsmessige ulikheter sykehusene imellom som bør telle med dersom kreftkirurgiske inngrep skal tilbakeføres til Helgeland.

Vi finner det derfor påfallende at det i argumentasjonsrekken fra administrasjonen, som vektlegges i begrunnelsen for vedtaket i Helgelandssykehuset, er antall intensivsykepleiere ansatt ved intensivavdelingene som er brukt som en avgjørende faktor for innstilling til vedtak. Det påstås at siden det ulike antall intensivsykepleiere intensivavdelingene imellom, gjør intensivavdelingen ved hovedsykehuset «mindre robust» enn enheten i Rana, selv om det understrekes at kvaliteten ved begge avdelinger er tilfredsstillende nok for dagens aktivitet.

Per i dag er det 30–40 nøye selekterte pasienter årlig som trenger tarmkreftkirurgisk behandling på Helgeland. Dette er 0.6 operasjoner i uka i gjennomsnitt, altså litt over 2 operasjoner i måneden sett med matematiske øyne. Tall fra sammenlignbare sykehus med sammenlignbare volum på operasjoner viser at svært få av de selekterte pasientene krever intensivbehandling som følge av den kreftkirurgiske behandlingen. Tall estimert fra Harstad sykehus viser at ved et volum på 40 pasienter årlig, vil kanskje 4 pasienter kreve utvidet intensivkapasitet. Med dette tallmaterialet presentert er det derfor svært vanskelig for oss som ordførere å forstå at antallet intensivsykepleiere skal være avgjørende for denne typen strukturbestemmelser, så lenge det er forsvarlig å operere andre typer pasienter ved det samme sykehuset. Alle operasjoner medfører risiko, og intensivavdelingen ved hovedsykehuset bør uansett planlegges robust nok til at forsvarlig drift kan opprettholdes ved en økning på 4 intensivpasienter årlig, ikke minst sett i lyset av koronapandemien.

At hovedsykehuset har en lavere intensivkompetanse på sin intensivavdeling enn sykehusenheten i Rana mener vi er et ledelsesproblem. Det som administrasjonen viser til som «mindre robusthet» ved intensivavdelingen i Sandnessjøen er i virkeligheten at ressursene internt i helseforetaket er ujevn fordelt, og at intensivavdelingen ved hovedsykehuset har blitt forfordelt ved ansettelser av kompetanse over tid. Vi som ordførere finner det underlig at det per i dag ikke synes å være evne eller vilje til å ansette tilgjengelig intensivkompetanse ved intensivavdelingen ved hovedsykehuset, og at dette igjen skal ha betydning for framtidig funksjonsfordeling sykehusenhetene imellom.

Vi er kjent med at det per i dag er flere intensivsykepleiere som ønsker seg stilling ved hovedsykehuset, men som det ikke er vilje i administrativ ledelse til å ansette. Til alt overmål presenteres det en fortelling om at det vil ta to år før intensivavdelingen ved hovedsykehuset vil være robust nok til å kunne håndtere de 4 ekstra intensivpasientene tarmkreftkirurgien vil generere. Samtidig er kapasiteten robust nok til at andre elektive operasjoner skal overføres til hovedsykehuset. Dette henger ikke sammen. Vi kan derfor ikke fri oss fra følelsen av at styret i Helgelandssykehuset ble forelagt vikarierende argumentasjon da vedtaket om lokalisasjon for framtidig kreftkirurgi skulle fattes, og at tidsaspektet på tilbakeføringen til hovedsykehuset var grovt overdrevet. Dette mener vi er svært alvorlig, og at pasientene brukes i et spill om funksjonsfordeling er uverdig.

Inntrykket forsterkes også ved et oppslag i lokalt media 16.5.22. Saken omhandler fagmiljøenes manglende gjenkjennelighet av hvordan virkeligheten beskrives i administrasjonens argumentasjon til styret i denne saken, og det etterlates igjen spørsmål om viljen i administrativ ledelse til å effektuere Bent Høies strukturvedtak fra jan. 2020.

Kapasitet og normalbemanning for intensivavdelinger tilknyttet kreftkirurgisk behandling ble videre diskutert i mars 22 i Helse Nords styremøte, og det ble i den forbindelse bedt om en sammenligning av bemanningsnivåene på sammenlignbare intensivavdelinger fra hele Norge.

Dette har vi en forventning om blir fulgt opp i Helse Nords egen utredning av saken. Vi som ordførere ser også fram til den etterspurte betraktningen i kommende styremøte, hvor det skal drøftes om intensjonen i Bent Høies strukturvedtak er forenelig med gjeldende styrevedtak fra Helgelandssykehuset, der konsekvensen av vedtaket er at hovedvekten av fremtidig døgnkirurgisk aktivitet funksjonsfordeles til det sykehuset som ikke skal være regionens hovedsykehus.

Det er allerede bestemt at fagfeltet urologi skal funksjonsfordeles til hovedsykehuset. Det er for oss uforståelig at styret i Helgelandssykehuset synes det er fornuftig at ekspertisen på urologi og tarmkreftkirurgi ikke skal være lokalisert til samme sykehusenhet. Dette er fagfelt som ofte er gjensidig avhengig av hverandre, og man ser allerede i dag at det får uheldige konsekvenser for enkelte pasienter at fagområdene gastrokirurgi og urologi ikke er samlokalisert ved samme sykehus. Skjer det en skade på urinveiene til en pasient under en tarmoperasjon, kan en risikere at pasientene lukkes og transporteres til urologisk kompetanse i Mosjøen for et nytt inngrep. Det er ikke en optimal løsning for pasientene, og bør unngås. Det at urologien skal overføres til hovedsykehuset er ett av de sterkeste argumentene for at tarmkreftkirurgien bør legges til hovedsykehuset. Det vil bidra til mer helhetlige pasientforløp, og øke pasientsikkerheten til en sårbar gruppe pasienter.

I 2022 bør man tenke pasientforløp når man planlegger framtidige tjenester. En funksjonsfordeling gjort på grunnlag av et øyeblikksbilde av antall intensivsykepleiere på en intensivavdeling virker for oss svært uhensiktsmessig. Hadde vi ikke visst bedre, ville vi tro administrasjonen ikke forholdt seg til Høies vedtak, med ett hovedsykehus med størst faglig bredde og tyngde. Helseministerens bestilling er et strukturvedtak for framtiden, da mener vi viktige funksjoner må fordeles etter en plan for å oppfylle denne bestillingen, ikke på en angivelig kapasitetsmangel i et øyeblikksbilde.

Vi som ordførere for 11 av Helgelandssykehusets 17 opptakskommuner, de politiske lederne for hovedtyngden av befolkningen på Helgeland, ber om at Helse Nord ser bort fra vedtaket i Helgelandssykehuset om at tilbakeføring av tarmkreftkirurgien til Helgeland skal legges til Helgelandssykehuset avdeling Rana. Vi ber om at Helse Nord gjør en god og selvstendig vurdering av det som ligger av faglige føringer nasjonalt og regionalt, samt argumentene og forventningene som ligger til grunn for strukturvedtaket i «Nye Helgelandssykehuset». Vi er overbevist om at Helse Nord etter en slik vurdering vil falle ned på den samme konklusjonens som vi 11 kommuner stiller oss bak, nemlig at tarmkreftkirurgien må tilbakeføres til hovedsykehuset på Helgeland, og samlokaliseres med de øvrige tjenestene for et framtidig hovedsykehus med størst faglig bredde og robusthet, til det beste for pasientene på hele Helgeland.

Helgeland 19.5.22

Peter Talseth, ordfører, Alstahaug kommune Eilif Trælnes, ordfører, Brønnøy kommune Nils Jenssen, ordfører, Dønna kommune Ellen Schjølberg, ordfører, Grane kommune Harald Lie, ordfører, Hattfjelldal kommune Elbjørg Larsen, ordfører, Herøy kommune Ivan Haugland, ordfører, Leirfjord kommune Hans Gunnar Holand, ordfører, Sømna kommune Berit Hundåla, ordfører, Vefsn kommune Andre Møller, ordfører, Vega kommune Ken-Richard Hansen, fungerende ordfører, Vevelstad kommune