I USA koker det i gatene etter at videoen av George Floyd som blir brutalt pågrepet av tre politifolk har spredt seg på nettet. Floyd døde, og er blitt et symbol for hvit brutalitet mot en svart minoritetsbefolkning, en gruppe som på grunn av økonomi og helsevesenets innretning også rammes hardt av koronaepidemien.

President Donald Trump velger nok en gang å ikke være samlende, han profilerer seg på en tøff linje mot plyndrere og voldelige demonstranter. Vold og stjeling er ikke akseptabelt, men det er forståelig at USAs svarte befolkning reagerer på nok et eksempel på at politibrutalitet går ut over dem. Det er fortsatt store ulikheter mellom folkegrupper i landet hvor man måtte gjennom en borgerkrig for å få slutt på slaveriet for noen generasjoner siden.

Det hele forverres av den politiske splittelsen som har bygget seg opp over de siste tiårene. Det knaker rett og slett i landets demokrati – «alt» er politikk, dialogen bryter sammen når folk lever i hver sin medieboble og presidenten pisker opp stemningen for å tekkes sine egne velgere. I sum gir dette en svært vanskelig situasjon. Økonomisk utfordres supermakten også av stadig flere land, noe som, kombinert med økte forskjeller, gjør at amerikanere også har lavere fremtidstro enn før. Problemene i USA er dyptgripende. Det vil ta tid å samle landet igjen.

Men Floyd-saken sender også bølger over hele den vestlige verden og er en anledning til å diskutere rasisme. Også i vårt land finnes det unge med innvandrerbakgrunn som føler på utenforskap og forskjeller. Danmark-Norge deltok i sin tid i slavehandelen, og tyskerne var ikke alene om å dyrke raseteorier før krigen. Lokalt bebudes nå en demonstrasjon mot rasisme i kjølvannet av Floyd-saken. Det er en god anledning til å sette likeverd og toleranse på dagsordenen.