Aquaculture Innovation har levert sine samlede innsigelser til høringsprosessen rundt planforslaget som legger grunnlaget for landbasert oppdrett på Toft. Sammenholdt med vedlegget gir dette en god oversikt over argumenter for og imot den planlagte landbaserte oppdrettet.
Det vil alltid være argumenter for og imot slike tiltak, det medgir også initiativtakerne. Likevel er det vanskelig å se at det er kommet fram argumenter som er så dyptveiende at dette prosjektet bør stoppes på dette stadiet. Det er åpenbart at dette er et stort naturinngrep. Samtidig er det ikke noe gigantisk inngrep sett i forhold til arealet i Brønnøy kommune. Det går utvilsomt tapt naturverdier, men det gjør det nesten uansett hvor man tar landskap i bruk til noe annet. Det skal man alltid ta hensyn til, men det ville være rart om det ikke var rom for et slik prosjekt i landlige strøk, som Brønnøy kommune tross alt er. Menneskene har påvirket naturen i hundrevis av år.
Man må også huske bakgrunnen for prosjektet. Det er oppdrettsnæringens miljøavtrykk og lusproblematikk i sjøen som gjør at bransjen ser mot land. Anlegget på Toft får et visst avtrykk på landskap og kultur, men selve driften – som det skal søkes om tillatelse til senere – vil etter alt å dømme ha et lite fotavtrykk på miljøet.
Til syvende og sist handler det om i hvor stor grad man skal tillate naturinngrep for å skape næring og arbeidsplasser. Sør-Helgeland trenger folk og næring. Det betyr ikke at vi skal rasere naturen, men når det kommer godt utredede planer med store positive følger for sysselsetting og matproduksjon så blir det feil om de skal kveles i startgropa. Så får utviklingen innen oppdrettsnæringen generelt vise om prosjekter er økonomisk liv laga når alle forutsetninger er utredet.